KREVER SVAR: KrFs parlamentariske leder, Hans Olav Syversen, krever svar fra næringsminister Trond Giske (Ap). Foto: Ned Alley / Scanpix
KREVER SVAR: KrFs parlamentariske leder, Hans Olav Syversen, krever svar fra næringsminister Trond Giske (Ap). Foto: Ned Alley / ScanpixVis mer

- Skjuler seg bak paragrafer

KrF krever at Giske offentliggjør Riksrevisjonens liste over de mest lukrative styrejobbene i staten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): KrFs parlamentariske leder, Hans Olav Syversen, reagerer kraftig på at næringsminister Trond Giske (Ap) nekter å gi oppgi hvilke statlige styreledere som ifølge Riksrevisjonen tjener mer enn 15 000 kroner per dag på styrearbeidet.

- Jeg syns dette er å være urimelig påholden med opplysninger som skattebetalerne burde få tilgang til. Jeg kan ikke skjønne at det er grunn til å hemmeligholde dette. Det tror jeg også regjeringen vil innse, etter nærmere ettertanke, sier han til Dagbladet. 

Holder kjeft om honoraradel Som Dagbladet har omtalt i flere artikler denne uka, la Riksrevisjonen fram en ny rapport tirsdag der det går fram at styreledere i to statlige selskaper og styremedlemmer i fem statlige selskaper tjener over 15 000 kroner for én dags styrearbeid. Selskapene er eid av Nærings-, Samferdsels- og Olje- og energidepartementet. 

Riksrevisjonen har informert departementene om hvilke selskaper det er snakk om.

Men de aktuelle statsrådene nekter altså å oppgi hvilke selskaper det er snakk om.

Nå krever KrF-politikeren svar, og har sendt skriftlig spørsmål til næringsministeren:

«Dagbladet skriver i dag at Riksrevisjonen har opplyst departementene om at styremedlemmer i fem statlige selskaper får mer enn 15 000 kroner dagen for styrearbeidet. Honorarene virker urimelig høye og i strid med regjeringens ord om måtehold. Riksrevisjonens saksbehandling er nå avsluttet og opplysninger om dette om kan vanskelig sies å være taushetsbelagte. Hva utgjør honorarene i kroner for hhv. styremedlemmer og -ledere i de selskapene Riksrevisjonen referer til?»

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Oppblåste honorarer Syversen reagerer på det han beskriver som en tendens i deler av statens virksomhet, der styrehonorarer - i likhet med lederlønninger  - har tatt helt av. 

- Det bør ikke være at man kan heve en god årslønn ved å sitte i et par statlige styrer, det er noe med arbeidsinnsats kontra honorar som bør avstemmes bedre enn det ser ut å gjøre akkurat nå, sier han og fortsetter:  

- Lederlønningene og styrehonorarer i deler av statsvirksomheten virker oppblåste.

Etter Riksrevisjonens beregninger får den best betalte styrelederen 18 100 kroner per dagsverk. Som Dagbladet fortalte i onsdag, er dette styrelederen i Mesta, tidligere Høyre-statsråd Børge Brende.

Han fikk om lag 358 500 kroner for 20 dagers styrearbeid for Mesta i fjor, ifølge Riksrevisjonen. I september ble han også hentet inn som styremedlem i Statoil. Disse to vervene vil gi ham om lag 728 000 offentlige styrekroner årlig.

- Det holder nok til salt i maten, kommenterer Syversen.

- Skjuler seg bak paragrafer
Departementene har overfor Dagbladet understreket at styrehonorar er offentlig tilgjengelig informasjon - men de vil altså ikke oppgi hvem som tjener mest per dagsverk.

Kommunikasjonsrådgiverne Håkon Smith-Isaksen i Olje- og energidepartementet, Edvard Andersen i Samferdselsdepartementet og Anne Cecilie Lund i Næringsdepartementet hevder at disse opplysningene er unntatt offentlighet i henhold til offentlighetslovens paragraf 1 (1) og riksrevisjonslovens paragraf 15 (1).

Nærings- og handelsdepartementet mener dessuten at bestemmelser i forvaltningsloven og verdipapirhandelloven hindrer dem i å gi ut informasjonen.

- Det er således i denne sammenheng ikke snakk om å «være vanskelig», men om å forholde seg til gjeldende regelverk, skriver Lund i en epost til Dagbladet.

Som Dagbladet har fortalt tidligere, blir denne begrunnelsen slaktet av Redaktørforeningens generalsekretær, Nils E. Øy.

Syversen mener at hemmeligholdet er urimelig, uansett om det er lovlig eller ikke. 

- Dette blir vel formalistisk. Selv om de skulle ha mulighet til å skjule seg bak noen paragrafer, er det ingenting som hindrer dem i å utvise meroffentlighet.

Han mener Riksrevisjonens liste over de mest lukrative styrejobbene bør offentliggjøres nettopp fordi det er styrene i de statlige selskapene som har bidratt til å drive opp lederlønningene i de samme selskapene.

Trond Giske har lenge kjempet for å bremse lederlønnsveksten i de statlige selskapene, og i fjor våres skjerpet han regjeringenes veiledende retningslinjene  for lederlønninger  i statlige selskaper og foretak. Det finnes ingen tilsvarende retningslinjer for fastsettelse av styrehonorarer.

- Det burde det kanskje være. Sånn at dette ikke tar helt av, sier Syversen.

PS! I dokumentet «Regjeringens eierpolitikk 2012» heter det:

«Åpenhet har betydning for tilliten til det statlige eierskapet. Det imøtekommer et demokratisk hensyn ved at allmennheten får tilgang til informasjon. Åpenhet fra selskapenes side gjør det videre mulig for staten som eier å løpende vurdere resultater og utvikling i selskapene som ledd i en profesjonell utøvelse av eierskapet. Dette innebærer at det påløper et ansvar både for staten som eier og for selskapene om å være åpne.»

 

TAUS:  Næringsminister Trond Giske (Ap) nekter å si hvilke styreledere som tjener mest per dagsverk. Foto: Thomas Haugssveen
TAUS: Næringsminister Trond Giske (Ap) nekter å si hvilke styreledere som tjener mest per dagsverk. Foto: Thomas Haugssveen Vis mer