Skogens dronning

Wangari Maathai har fått sju trær til å øke til 30 millioner i Kenya.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg opplever at hun er inkarnasjonen av det demokratiske og bærekraftige Afrika. Hun er det Afrika vi håper vil seire, sa

Jostein Gaarder, da vinneren av Sofie-prisen ble kunngjort tidligere i år.

- Hun har vist at det er mulig å endre verden, steg for steg, tre for tre, stemme for stemme, var utviklingsminister Hilde

Frafjord Johnsons kommentar.

I dag mottar kenyanske Wangari Maathai (64) Sofie-prisen 2004 for sitt arbeid for en bærekraftig framtid. Prisen på 100 000

amerikanske dollar går uavkortet til stiftelsen Green Belt Movement (GBM).

Maathai er visemiljøvernminister og parlamentariker i Kenya. Hun er grunnlegger av GBM, Afrikas største

treplantingsbevegelse. I løpet av 20 år har GBM plantet 30 millioner trær og metodene de bruker, har spredt seg til over

20 afrikanske land.

- Selv om vi har kommet langt, er det fremdeles behov for å plante mer. Målet er 80 millioner nye trær, sier Maathai,

miljøvernaksjonisten som er blitt visemiljøvernminister i Kenya.

- Jeg håper jeg ikke blir slik som mange andre miljøvernere som får en ministerpost. Glemme grasrota og omfavne en

livsstil som er med på å ødelegge miljøet, sier hun til Dagbladet.

Historien om Maathai er en historie om trass. Født i 40-tallets Kenya var det ingen selvfølge at hun fikk

skolegang. Da hun seinere begynte på universitetet og ble den første kvinne i Øst- og Sentral-Afrika med doktorgrad, mente

mange det var gått for langt. Men Maathai ville lenger. På verdens miljødag i 1977 bestemte ei gruppe studenter at de

skulle plante sju trær i en park i Nairobi.

- Vi ville markere dagen, og samtidig gjøre ære på sju kenyanere som hadde blitt drept, sier Maathai.

Sju trær ble snart til en bevegelse som tok navnet Green Belt Movement. Maathai forlot sin akademiske karriere for å

overbevise folk om viktigheten av å plante trær.

- Det handler om bevisstgjøring. Om å vite hva og hvorfor treplanting er viktig, mener Maathai.

Og i en jordbruksnasjon der bare 1,7 prosent av landarealene er dekket av trær, har treplanting en enorm betydning. Treet

gir skygge, frukt og god jord til å dyrke grønnsaker. Dessuten kan trær brukes som brensel. Men Maathais treplanting handler

mest om å se sammenhengen mellom fattigdom og brenselskrise, matmangel og flom, sult og utarming av miljøet, avskoging og

høy barneproduksjon.

- Å plante et tre handler om å se at du kan gjøre noe selv, at du ikke er avhengig av andre for å forandre verden, sier hun.

Filosofien bak Green Belt Movement er å handle lokalt.

Dessuten å gjøre mer og snakke mindre.

Under kenyanske presidenten Daniel arap Moi, møtte Maathai mye motgang. Hun ble arrestert utallige ganger og fengslet for

å ha plantet trær der regjeringen ikke ønsket skog.

- Vi brukte trærne som et redskap. Det var vår måte å kjempe for demokrati og for menneskerettigheter. Treplantingen var en

politisk handling. Vi kjempet for retten til å uttrykke misnøye og tilhørighet, forteller Maathai. Og legger symbolsk

til:

- I dag kan du plante trær hvor du vil i Kenya.

Bare to av de sju trærne i Nairobi-parken har overlevd den sterkt forurensede lufta i den kenyanske hovedstaden. Men

ifølge Wangari Maathai står de to trærne der fortsatt som et trassig symbol på den stadig voksende miljøbevegelsen.

GRØNNE FINGRE:</B> Først fikk hun Sofie-prisen. Nå er hun tildelt Nobels Fredspris. Slikt blir lagt merke til.