<b><b>ETTERLYSER BEDRE TILTAK:</b> </b>Rektor Yago Bundgaard ved Langkaer Gymnasium i Århus (bildet) mener at det ikke er noe juridisk galt med å dele inn etter etnisitet, men ville gjerne hatt noen andre regler som fungerte. Foto: VILLY FINK ISAKSEN / CREATIVE COMMONS
ETTERLYSER BEDRE TILTAK: Rektor Yago Bundgaard ved Langkaer Gymnasium i Århus (bildet) mener at det ikke er noe juridisk galt med å dele inn etter etnisitet, men ville gjerne hatt noen andre regler som fungerte. Foto: VILLY FINK ISAKSEN / CREATIVE COMMONSVis mer

Skole i Danmark deler opp klassene etter etnisitet

Noen av klassene har ingen etnisk danske, mens tre har 50/50.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): For å holde på etnisk danske elever har Langkaer Gymnasium i Aarhus i år delt inn klassene etter etnisitet.

I tre klasser er halvparten etnisk danske, mens den andre halvparten er innvandrere eller etterkommere av innvandrere.

I de øverige klassene er det bare ungdom med innvandrerbakgrunn, ifølge Jyllands-Posten.

I 2007 var det 25 prosent som hadde innvandrerbakgrunn, mens dette tallet nå er oppe i 80 prosent.

- Den minst dårlige ideen

SOS Rasisme i Danmark har reagert og flere danske menneskerettighetseksperter sier det kan være ulovlig.

Rektor Yago Bundgaard mener at det ikke er noe juridisk galt med å dele inn etter entisitet, og sier til Jyllands-Posten at det er vanlig å dele etter kjønn, for eksempel.

- Jeg forholder meg egentlig bare til gymnasreglene, hvor det står at rektor suverent står for å lage klasser.

Men han forstår at folk kan synes det er en dårlig idé.

- Det er den minst dårlige ideen av de jeg har å velge mellom, sier rektoren.

Han etterlyser redskaper som kan fordele elevene bedre mellom skoler, for eksempel ved å begrense fritt skolevalg og sette et tak på hvor mange tospråklige som kan gå på hvert gymnas, ifølge Jyllands-Posten.

- Må bruke sunn fornuft

Gro Hillestad Thune har lang erfaring som menneskerettighetsjurist, og synes ikke det er gitt at en slik klasseinndeling strider mot menneskerettighetene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

&nbsp;Menneskerettsekspert Gro Hillestad Thune. Foto: Anita Arntzen
 Menneskerettsekspert Gro Hillestad Thune. Foto: Anita Arntzen Vis mer

- Jeg tror ikke menneskerettighetene er så stor hjelp når det gjelder å løse dette som åpenbart er en stor utfordring for myndigheter i mange land. Men selv om det ikke strider med menneskerettighetene, trenger det ikke være klokt, sier hun til Dagbladet.

- Det man må bruke her, er sunn fornuft. Og da er spørsmålet: Hva er det som bringer det store flertallet av disse barna frem til målet – at man lærer dem det de skal og sikrer dem en plass i samfunnet slik at de får seg et liv?

Thune advarer mot å trekke slutninger uten å vite nok om detaljene.

- Det er fort gjort når man sitter på sidelinjen, å forveksle likhet med likeverdighet. Uten å kjenne opplegget i detalj, er det vanskelig å mene noe om retten til undervisning er like godt ivaretatt for alle, eller ikke. Hvis man samler de med dårlig språklig bakgrunn og gir dem ekstra undervisning, kan jo det være fornuftig.

Hun understreker at man må gå under overflaten av tallene.

- Hvordan legges det til rette for fellesskap på tvers? Det er viktig å bygge broer, så ungene føler de kan ha venner med ulik bakgrunn. Og det er klart det er krevende for skole og foreldre med så mange barn med innvandrerbakgrunn. Det er spesielle utfordringer med språk, kultur, og kolliderende interesser.

Først og fremst handler det om å legge til rette for alle mulige avvik, mener Thune.

-Kanskje far er i fengsel eller går rart kledd, kanskje mor tjener penger og far er hjemmeværende. Dette handler om å lage et godt skolemiljø i samarbeid med alle foreldre.

Thune påpeker også at en viss andel «urdansker» vil være bra for nyankomne innvandrere også.

- Hvis alle de etnisk danske forsvant, ville det kanskje bli enda verre for de nyankomne. I den store sammenheng kan det være en fordel for nye landsmenn at de gjør sånne grep. Det kan være kortsiktig feil og langsiktig fornuftig.

- Men det er ikke diskriminerende?

- Det kan det være. Og det er altfor enkelt å gruppere barn inn i danske og innvandrere. Hudfarge er ikke et godt nok kriterium, man kan ikke forbeholde danskhet til dem med hvit hud. Og det er uheldig og uklokt hvis man lager for sterke skiller mellom forskjellige grupper av barn.

Hun vil likevel ikke si at det åpenbart er menneskerettighetsbrudd uten å kjenne detaljene bedre, men mener også de nyankomne har behov for å gå på skole med dem som allerede er etablerte.

- Menneskerettighetene handler om at det skal vises respekt for det enkelte barn og dets muligheter. Det er vanskelig for skolemyndighetene å finne gode løsninger., som ivaretar alle barns rettigheter like godt. Både dem som er etablert i Danmark og de som er nykommere.

Men å sette nyankomne innvandrere og tredjegenerasjons innvandrere i samme bås, har ikke så mye for seg:

- Kanskje handler de viktigste forskjellene mellom barn om foreldrenes bakgrunn, økonomi, utdanning og om de selv er integrert? Det er forskjell på å være barn av en nyankommet og å ha en mor jobber som lege og en far jobber innen IT i Danmark, sier hun.

- Kanskje er det større forskjeller mellom et pakistansk barn som kommer direkte fra landsbygda og et som har bodd flere generasjoner i Norge, som er etablert, integrert og kan språket, enn mellom barn av innvandrere og etnisk danske.

Utsetter større tiltak

Bengt Andersen er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, (HiOA), som blant annet forsker på ungdom og segregering.

- Om det er problematisk er vel kanskje først og fremst et politisk spørsmål, sier han.

- Det kan jo være at dette tiltaket vil fungere etter hensikten: at flere «danske» blir igjen. Men da må man vel anta at det for det første er et problem med mer «rene» innvandrerklasser, og at det er bedre med en «miks» på skolen.

Bengt Andersen har forsket mye på forskjellene i Oslo. Foto: NTB Scanpix
Bengt Andersen har forsket mye på forskjellene i Oslo. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Han tror likevel det først og fremst vil utsette større tiltak.

- Jeg kjenner ikke situasjonen i Danmark, men om vi ser på Oslo, så er jo befolkningsveksten her i stor grad «innvandrerdrevet». Foreløpig ser det ut til at de med såkalt ikke-vestlig bakgrunn fortsatt stort sett velger eller blir bosatt i de østlige bydeler. Om den mye omtalte utflyttingen av «norske» barnefamilier fra Oslo fortsetter, så kan det jo være at spørsmålet om elvevsammensetning blir «løst» av seg selv i visse skolekretser på Oslo øst. Samtidig kan det jo tenkes at prisvekst og bevisste bostedsvalg kan gjøre naboskolekretsen enda «hvitere».

Forskningen viser at folk ofte finner venner som likner på seg selv, både på skolen og i nabolaget, forteller han.

- Særlig gjelder dette når man kommer opp i tenårene. Små barn ser ut til å leke mer på «tvers».

Han mener likevel det kan hende rektoren han gjort noe riktig.

- Det kan jo da være at de «danske» får bedre mulighet til å danne sosiale relasjoner med folk som er «like» dem selv og dermed holder dem på skolen/forhindrer at familiene flytter. Likevel, om en skal se politisk på det, kan det jo være et tiltak som forsterker skiller og kanskje kan sies å være diskriminerende.