Skolebarn leser stadig dårligere

Databruk får skylda.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En ny undersøkelse viser at svenske skoleungdom får stadig dårligere leseferdigheter. Ferdighetene synker for både de svake og de sterke elevene.

Resultatene er oppsiktsvekkende sett i lys av at samfunnet krever stadig høyere leseferdigheter, og kan føre til at fremtidens lærere blir svakere, skriver man på det svenske nettstedet forskning.se.

Forskeren Per Fröyd som har gjort undersøkelsen, undersøkte ferdighetene hos elever i 9. klasse i 2000, 2001 og 2002. Han mener databruk, i tillegg til en dårligere svensk skole, må ta mye av skylda.

- Elevenes databruk ser ut til å fremme jakten på å finne informasjon raskt. Denne jakten står i et konkurranseforhold til lese- og skriveevne, ettersom disse evnene tar lang tid å utvikle og derfor krever tålmodighet, mener Fröjd ifølge forskning.no.

- Surfingen og lesingen av rask informasjon på nettet gjør at elevene har vanskelig for å lese lengre tekster, og mange bruker datamaskinen bare for å spille, konkluderer Fröjd.

- Ikke likt i Norge

- Dataspill kan nok ha vært med på å ta guttene vekk fra bøkene. Men jeg tror ikke dette er så enkelt som at data har skylda, sier forsker Astrid Roe ved institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved UiO, til Dagbladet.no.

Roe mener det er vel så viktig hva som er innholdet i barn og unges databruk, for eksempel hvilke type spill man bruker, som om man bruker datamaskiner eller ikke.

DATA FÅR SKYLDA: 
Svenske skoleungdommer får stadig dårligere leseferdigheter. En ny undersøkelse tyder på at databruk er en av grunnene. Foto: Daniel Sannum Lauten
DATA FÅR SKYLDA: Svenske skoleungdommer får stadig dårligere leseferdigheter. En ny undersøkelse tyder på at databruk er en av grunnene. Foto: Daniel Sannum Lauten Vis mer

Det finnes forskere som hevder at norske skolebarn etter all sannsynlighet også har fått dårligere leseferdigheter i løpet av 90-tallet. Dette er det samme tidsrommet som pc\'en  virkelig inntok hjemmene og tenåringsrommene.

Men så finnes det tegn på at utviklingen snur:

- Det ser ut som det går litt fremover med leseinteressen igjen, fra 2000 til 2003. Det ser vi i PISA-undersøkelsen av de eldste elevene. 52 prosent av guttene sa at de aldri leste skjønnlitteratur i 2000, mot «bare» 42 prosent i 2003, opplyser Roe.

Hun tror Harry Potter og Ringenes Herre-bøkene har vært med på å bringe guttene tilbake til lesing på papir igjen.

- Vanskelig å konkludere

Fröyds undersøkelse er gjort innenfor en to-årsperiode, og Roe mener dette er for lite til å dra slutninger.

- Jeg er skeptisk til at man skal kunne måle endring på så kort tid. Det kan dreie seg om tilfeldigheter, sier Roe til Dagbladet.no.

SKEPTISK: - Den svenske undersøkelsen kan dreie seg om tilfeldigheter, mener forsker Astrid Roe.
HARRY POTTER HJELPER: Forsker Astrid Roe menert bøker som Harry Potter og Ringenes Herre kan bidra til å bringe guttene tilbake til lesing på papir igjen.