Skolemåling i nytt lys

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Man skal være ytterst varsom med å trekke for raske konklusjoner om hva som kan være årsaken til at Finland opplever sin andre skolemassakre på ett år. Noen peker allerede på at finske skoleelever scorer dårlig når det gjelder trivsel, mens de som kjent rangerer høyest i verden når det gjelder fag-lige resultater. Siden tidligere utdanningsminister Kristin Clemet la fram urovekkende statistikk fra den OECD-baserte PISA-undersøkelsen i 2003, har alle sett til Finland som et foregangsland

i skolesammenheng. Norske elever har på samme statistikk framstått som middelmådige

i basisferdigheter som lesing og regning.

Nå rettes oppmerksomheten mot hvordan

enkelte lands elever scorer på andre parametre, som trivsel og sosiale ferdigheter, på tilsvarende internasjonale undersøkelser. De viser at de finske elevene trives dårligst i Norden. Og en av Norges mest erfarne skoleforskere, Thomas Nordahl, sier til Dagsavisen at Finland har mye å lære av Norge på dette området. Ifølge ham vil for stor fokusering på læringsresultater kunne skape stress, identitetskriser, dårlig selvoppfatning og usikkerhet.

Han minner om at det sosiale også er en viktig

del av læringen.

Det er like selvsagt som det er sant, uten at vi dermed er nærmere en forklaring på tragedien i Kauhajoki. Den gode skole kjennetegnes både ved trivsel og mestring av faglige utfordringer. Det er viktig å få tydelig fram. I jaget etter å bli like flinke som finnene, må vi ikke miste det norsk skole

ivaretar på en svært god måte. Professor i pedagogikk ved Høgskolen i Volda, Peder Haug, viser til at den finske skolen har mange likhetstrekk med den norske slik den var for 30 år siden.

Så selv om årsaken til massedrapet i Kauhajoki ikke kan sies å ligge i skolesystemet, gir tragedien en anledning til å vurdere de internasjonale

skolerankingene i et nytt lys.