SKRØT: Styreleder Geir Lippestad og kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) da hybelbygget påbegynt i 2010. - Det nye hybelbygget vil være et viktig tilbud for elevene, både som grunnlag for selve læringen og det sosiale miljøet på skolen, men også som grunnlag for den enkelte elevs utvikling som person, sa Halvorsen den gang. Nå håper Lippestad at regjeringen kan redde skolens framtid. Foto: Tor Slette Johansen/HLF
SKRØT: Styreleder Geir Lippestad og kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) da hybelbygget påbegynt i 2010. - Det nye hybelbygget vil være et viktig tilbud for elevene, både som grunnlag for selve læringen og det sosiale miljøet på skolen, men også som grunnlag for den enkelte elevs utvikling som person, sa Halvorsen den gang. Nå håper Lippestad at regjeringen kan redde skolens framtid. Foto: Tor Slette Johansen/HLFVis mer

- Skolen dekker et viktig behov

Lippestad håper Halvorsen redder spesialskolen han er styreleder for.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) la ned grunnsteinen til hybelbygget ved HLF Briskeby, landets eneste spesialskole for hørselshemmede, i 2010.

Skolen hevder nå at de er i en vanskelig økonomisk situasjon, og at de frykter de må legge ned, etter at den gikk fra å være en del av statens tilbud til å bli en privatskole.

Endringen Kunnskapsdepartementet mener skolen ikke trenger å frykte nedleggelse. Bakgrunnen for at skolens finansieringsmodell ble endret, var en egen stortingsmelding om skolen og Signo (spesialskole for elever med hørselshemming og døvblinde) i 2010.

- Briskeby og Signo hadde ikke nødvendig godkjenning tidligere. For at de skulle få det, måtte det gjøres endringer, og etter god dialog ble det enighet om at de skulle bli godkjent via privatskoleloven, sier statssekretær Elisabet Dahle (SV) i Kunnskapsdepartementet til Dagbladet.

Dahle sier departementet og skolen har en avtale om at finansieringen skulle være på samme nivå som før omorganiseringen. Departementet mener de holder den.

- Skolen får en årlig tilleggbevilling, som skal sikre at de får dekket opp differansen mellom den gamle ordningen og etter privatskoleloven. Vi opplever at vi har en løpende og god dialog med skolen og at vi har oppfylt vår del av avtalen, sier Dahle til Dagbladet.

Må diskutere - Briskeby mener avtalen ikke er holdt. Vil dere vurdere på nytt om det faktisk er tilfelle?

- Vi må diskutere detaljene i dette med dem og vi har løpende dialog med skolen. Den dekker et viktig behov og vi er opptatt av at det skal være et tilbud med god kvalitet.

Departementet skal ha et nytt møte med skolen i mars.

Skolen mener endringen har gitt skolen økte kostnader og reduserte inntekter. Hvis ikke noe skjer, må tilbudet legges ned innen få år, frykter de.

- Falle utenfor Advokat Geir Lippestad har vært styreleder ved skolen, som har elever fra store deler av landet, siden 2005

- Departementet ønsket at vi skulle bli en privatskole. Men det ble lovet at skolen skulle bestå og at finansieringen ikke skulle reduseres. Nå blir det mindre penger hvert år og tilbudet blir dårligere og dårligere, sier Lippestad.

- Hørselshemmedes landsforbund har drevet denne skolen i over 60 år, fordi vi vet at mange hørselshemmede barn faller utenfor på skolen og at de dessverre opplever mye mobbing. De risikerer også å falle utenfor arbeidslivet. Noen elever har hørselshemminger som gjør at denne skoen blir helt nødvendig for at de skal komme seg gjennom videregående, sier Lippestad, som tidligere var generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund .

LA NED GRUNNSTEIN: - Jeg har øvd meg med murerskjea på forhånd, men understreker at jeg ikke er noen proff, sa Kristin Halvorsen i 2010.
.
LA NED GRUNNSTEIN: - Jeg har øvd meg med murerskjea på forhånd, men understreker at jeg ikke er noen proff, sa Kristin Halvorsen i 2010. . Vis mer