Skolen er for dårlig

Mange skoleelever er misfornøyde med skolehverdagen. De føler seg oversett, blir mobbet av lærere og synes innelufta er for dårlig. Det viser en ny stor undersøkelse hvor 52000 elever på ungdoms- og videregående skoler har deltatt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I landets største elevundersøkelse, som Dagbladet har fått tilgang til, er konklusjonen at en stor del av elevene ønsker seg en annen skolehverdag. Elevene sier at de savner engasjerte lærere.

Annenhver elev i ungdomsskolen har få eller ingen lærere som gir dem lyst til å yte mer, mens 49 prosent føler at de har for liten innflytelse på arbeidsplanen i klasserommet.

Mye å gripe fatt i

- Resultatene fra undersøkelsen gir skolene mye å gripe fatt i. For å øke motivasjonen og lærelysten, er det viktig med inspirerende lærere som legger til rette for at elevene kan delta aktivt i organisering og gjennomføring av undervisningen, sier avdelingsdirektør ved forskningsinstitusjonen Læringssenteret, Anne Berit Kavli.

På ungdomstrinnet sier nesten halvparten av elevene at de tror noen i klassen blir mobbet. Samtidig sier elevene at de selv trives på skolen.

Lærerne mobber

På videregående oppgir 42 prosent av elevene at de har sett elever bli mobbet at lærerne. Litt færre elever har sett elever bli mobbet av medelever.

- Forebygging mot mobbing er veldig viktig, og vi tror at inspirerte, aktive elever gir mindre mobbing, sier leder i Elevorganisasjonen, Robert Terdal Moe. Elevorganisasjonen er elevenes nasjonale interesseorganisasjon.

Vil bestemme

Trivsel er viktig for læring, og for å trives, må elevene føle at de er med på å bestemme. Undersøkelsen viser at 39 prosent av elevene mener de har liten eller ingen innflytelse på det som skjer i klasserommet, samtidig som nesten alle sier at de bør ha det.

- Det er en tydelig sammenheng mellom elever som sier at de ikke har medvirkning og de som sier de ikke trives på skolen. De er uinteresserte og misfornøyde med lærerne, og omvendt: De som har innflytelse, trives godt og er interessert i å lære, sier Kavli.

Elevorganisasjonen har lenge kjempet for at elevene skal få mer makt i klasserommet.

- Aktiv medvirkning til undervisningsopplegget er et ønske fra elevene, men jeg er redd den norske skolen går i motsatt retning. Regjeringens fokus på faglig innhold kan fortrenge elevenes ønsker om mer makt, sier Terdal Moe.

Lite inspirerende lærere

Bare en av tjue elever sier at lærerne får dem interessert i alle fagene på skolen, mens 57 prosent mener at det gjelder for noen få eller ingen lærere.

- Det er en tydelig sammenheng mellom lærernes holdninger og elevenes motivasjon. Det er viktig med inspirerende og faglig dyktige lærere for at elevene skal bli motiverte, mener Anne Berit Kavli.

Elevsamtaler er et forsøk på å skape nærhet mellom læreren og den enkelte elev, men samtalene ser ikke ut til å virke helt slik. 49 prosent av elevene i videregående mener at samtalene med læreren har gitt få eller ingen resultat.

- Det er en utfordring for skolene å jobbe mer med innholdet i disse samtalene, sier Kavli.

Får ikke vist seg

I undersøkelsen tegner det seg tre kategorier av elever: de som er best skriftlig, de som får vist seg best gjennom gruppearbeid og de som uttrykker seg best muntlig og praktisk. Det er flest jenter i den første gruppa, mens de fleste guttene er i den siste.

- Det er viktig at læreren varierer både undervisningsformen og oppgavene, slik at alle elever, både gutter og jenter, har muligheten til å lære og vise hva de har lært, sier Kavli.

Svarene viser at elever som får vist hva de kan, trives mye bedre på skolen, og har større sjanse til å lykkes innen systemet. Elevene er klare for et skifte.

- Systemet med eksamener er avleggs. Hver enkelt elev har rett til tilpasset opplæring, og sånn er det ikke i dag. Man kan godt skjønne at elever som ikke opplever faglig mestring, blir demotivert, sier Terdal Moe.

Elevene etterlyser mer praktisk jobbing inn i skolen. På videregående vil halvparten ha mer pc, film og video i undervisningen.

Bra sosialt

Elevene vil også ha flere diskusjoner og praktiske øvelser.

Det mest gledelige med hele undersøkelsen er at elevene tross alt sier at de trives på skolen. 39 prosent sier at de trives godt på skolen, og enda flere sier at de har det sosialt bra i klassen.

I landets største elevundersøkelse, som Dagbladet har fått tilgang til, er konklusjonen at en stor del av elevene ønsker seg en annen skolehverdag. Elevene sier at de savner engasjerte lærere.

Annenhver elev i ungdomsskolen har få eller ingen lærere som gir dem lyst til å yte mer, mens 49 prosent føler at de har for liten innflytelse på arbeidsplanen i klasserommet.

Mye å gripe fatt i

- Resultatene fra undersøkelsen gir skolene mye å gripe fatt i. For å øke motivasjonen og lærelysten, er det viktig med inspirerende lærere som legger til rette for at elevene kan delta aktivt i organisering og gjennomføring av undervisningen, sier avdelingsdirektør ved forskningsinstitusjonen Læringssenteret, Anne Berit Kavli.

På ungdomstrinnet sier nesten halvparten av elevene at de tror noen i klassen blir mobbet. Samtidig sier elevene at de selv trives på skolen.

Lærerne mobber

På videregående oppgir 42 prosent av elevene at de har sett elever bli mobbet at lærerne. Litt færre elever har sett elever bli mobbet av medelever.

- Forebygging mot mobbing er veldig viktig, og vi tror at inspirerte, aktive elever gir mindre mobbing, sier leder i Elevorganisasjonen, Robert Terdal Moe. Elevorganisasjonen er elevenes nasjonale interesseorganisasjon.

Vil bestemme

Trivsel er viktig for læring, og for å trives, må elevene føle at de er med på å bestemme. Undersøkelsen viser at 39 prosent av elevene mener de har liten eller ingen innflytelse på det som skjer i klasserommet, samtidig som nesten alle sier at de bør ha det.

- Det er en tydelig sammenheng mellom elever som sier at de ikke har medvirkning og de som sier de ikke trives på skolen. De er uinteresserte og misfornøyde med lærerne, og omvendt: De som har innflytelse, trives godt og er interessert i å lære, sier Kavli.

Elevorganisasjonen har lenge kjempet for at elevene skal få mer makt i klasserommet.

- Aktiv medvirkning til undervisningsopplegget er et ønske fra elevene, men jeg er redd den norske skolen går i motsatt retning. Regjeringens fokus på faglig innhold kan fortrenge elevenes ønsker om mer makt, sier Terdal Moe.

Lite inspirerende lærere

Bare en av tjue elever sier at lærerne får dem interessert i alle fagene på skolen, mens 57 prosent mener at det gjelder for noen få eller ingen lærere.

- Det er en tydelig sammenheng mellom lærernes holdninger og elevenes motivasjon. Det er viktig med inspirerende og faglig dyktige lærere for at elevene skal bli motiverte, mener Anne Berit Kavli.

Elevsamtaler er et forsøk på å skape nærhet mellom læreren og den enkelte elev, men samtalene ser ikke ut til å virke helt slik. 49 prosent av elevene i videregående mener at samtalene med læreren har gitt få eller ingen resultat.

- Det er en utfordring for skolene å jobbe mer med innholdet i disse samtalene, sier Kavli.

Får ikke vist seg

I undersøkelsen tegner det seg tre kategorier av elever: de som er best skriftlig, de som får vist seg best gjennom gruppearbeid og de som uttrykker seg best muntlig og praktisk. Det er flest jenter i den første gruppa, mens de fleste guttene er i den siste.

- Det er viktig at læreren varierer både undervisningsformen og oppgavene, slik at alle elever, både gutter og jenter, har muligheten til å lære og vise hva de har lært, sier Kavli.

Svarene viser at elever som får vist hva de kan, trives mye bedre på skolen, og har større sjanse til å lykkes innen systemet. Elevene er klare for et skifte.

- Systemet med eksamener er avleggs. Hver enkelt elev har rett til tilpasset opplæring, og sånn er det ikke i dag. Man kan godt skjønne at elever som ikke opplever faglig mestring, blir demotivert, sier Terdal Moe.

Elevene etterlyser mer praktisk jobbing inn i skolen. På videregående vil halvparten ha mer pc, film og video i undervisningen.

Bra sosialt

Elevene vil også ha flere diskusjoner og praktiske øvelser.

Det mest gledelige med hele undersøkelsen er at elevene tross alt sier at de trives på skolen. 39 prosent sier at de trives godt på skolen, og enda flere sier at de har det sosialt bra i klassen.