Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Skolen på fattigkassa

De svakeste elevene mister ekstra støtte, skolebøker går på rundgang, og det blir flere elever per lærer. Pengemangelen blir mer og mer synlig i den norske skolen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Skolen har hatt en negativ utvikling de siste åra. Det er blitt færre ansatte og færre timer, og skolene bruker mindre penger på materiell, inventar og utstyr. Det eneste som øker, er antallet elever.

Det viser tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) og en stortingsmelding om ressurssituasjonen i skolen.

Dagbladet har snakket med skolesjefer i kommuner over hele landet, som alle må spare penger. Klassene deles sjelden inn i små grupper, de svake elevene får mindre spesialundervisning, og bøker blir sjeldnere fornyet.

Eldre bøker

- Vi lagde et nøkternt behovsbudsjett for det kommende skoleåret, men det måtte kuttes. Det betyr at vi har færre lærere enn det vi trenger. Materiell, datautstyr og lærebøker kan heller ikke fornyes, sier skole- og barnehagesjef i Enebakk Roar Paulsrud.

Skolesjefen er ikke i tvil om at den dårlige økonomien går ut over elevene.

Samlet fikk hver elev undervisningsmateriell for 100 kroner mindre i 2002 sammenliknet med året før, viser grunnskolestatistikken. Skolene brukte også mindre penger på inventar og utstyr til den enkelte elev.

- I noen fag har skolene ikke nok bøker til alle elevene. Da står skolebøkene på skolen og brukes av flere elever, sier oppvekstsjef Kjell Sletten i Alta.

En landsoversikt viser at det kuttes på spesialundervisningen i 14 av landets 19 fylker, og i snitt har denne formen for hjelp, som gis til de svakeste elevene, sunket med fem prosent siden 1998, viser statistikk fra GSI.

Spesialkutt

- Vi makter ikke å gi alle elever det de har krav på, nemlig tilpasset opplæring. Tallet på de som trenger ekstrahjelp øker, men det er færre lærere til å hjelpe dem, sier skole- og barnehagesjef Roar Paulsrud i Enebakk.

Oslo og kommunene i Rogaland har kuttet mest i tilbudet. Andre blir nødt til å foreta enda flere kutt.

Større og større

Flere steder spares det penger ved å slå sammen skoler. I Arendal er tolv skoler nå blitt til seks, og barne- og ungdomsskoleelever går på samme skole. Kommunen sparer penger på administrasjon og færre rektorstillinger.

- Vi forsøker å organisere skolene billigere. Det er en krevende oppgave, og det er ikke til å legge skjul på at det er stor uro på skolene, sier kommunalsjef Kjell Sjursen i Arendal kommune.

I perioden 1997- 2002 ble det nærmere 100 færre skoler her i landet.

Klassene er også blitt større og har økt med tre prosent de siste fem åra. Hamar kommune har store skoler og bruker lite penger per elev.

- Vi har hatt en gradvis nedgang i ressursene de siste åra, og i år skal vi kutte enda mer. Fra før har vi snudd alle steiner for å finne måter å spare på. Nå er vi nødt til å ta av timetallet, sier Anne Grete Melby, grunnskolesjef på Hamar.

Flere elever

Antallet elever har steget jevnt de siste åra, men det har blitt færre ansatte. Tallene fra GSI viser at det var 57188 ansatte i norske skoler i 1998. I år er tallet sunket til 57051.

Mens antallet ansatte har sunket, har det kommet nærmere 40000 nye elever til skolene de siste fem åra.