Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Skolen som fellesskap

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Dagbladets skolereportasjer har vist at mye er bra og noe er mindre bra i norsk skole. Men vi har vansker med å slutte oss til den elendighetsbeskrivelse som lærernes egne organisasjoner står for. Vi tror heller ikke at en paradisisk framtid ligger i desentralisering av makt og myndighet i skolen. Den norske skolen ble skapt for å være enhetsskapende og nasjonsbyggende. Når lederen i Norsk Lærerlag, Helga Hjetland beskriver Læreplanen som stalinistisk, må hun vite at hun har grepet til en totalt forfeilet metafor.
  • Faktum er at læreplanene gir lærerne gode muligheter for profesjonell utvikling nettopp fordi den åpner for mye kreativitet og pedagogisk selvstendighet. Derfor er også rangeringen i OECD-rapporten, som plasserer Norge blant de mest sentralistiske land på skolens område, nokså tvilsom. I de første skoleår er halvparten av lærestoffet felles, fra femte til sjuende er 40 prosent felles og i ungdomsskolen 30 prosent. Denne omvendte pyramiden ivaretar både de pedagogiske behov for å ta utgangspunkt i det nære på de lavere trinn, samtidig som den sikrer at elevene, når de skal over i videregående utdanning, har tilnærmet samme utgangspunkt.
  • Stortingsmeldingen om enhetsskolen som ble lagt fram fredag, slutter stort sett opp om disse prinsippene. Et stort fellesstoff er en forutsetning for at foreldrene i det hele tatt skal kunne ha oversikt over hva skolen skal gi av kunnskaper og dannelse på hvert trinn. Og det er også nødvendig for at regjeringens opplegg for nasjonal satsing og kvalitetsutvikling skal få mening. Vurderingene må gjøres mot en standard.
  • Det vil være et dramatisk brudd med norsk skoletradisjon om skolen blir desentralisert til nær sagt hvert enkelt klasserom. Det vil for det første bli dyrt for kommunene som i verste fall ville måtte kjøpe inn forskjellige lærebøker for hver lærer. Men det verste er naturligvis det overordnede hensyn som ligger bak hele enhetsskoletanken, nemlig at skolen skal samle Norge til ett rike. Jo mer desentralisert skolen er, desto mer privatisert blir den og desto mindre fungerer den som en felles erfaring for alle.