Skolen som heis

Fransk skole er enda dårligere enn norsk, skal vi tro franske politikere. Men de har en råd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«ENDA LANDET har investert mer penger i skole og undervisning enn de fleste land i Europa, er undervisningssystemet i dag i dyp krise.» Det lyder som et ekko av undervisningsminister Kristin Clemet i begynnelsen av sin tid i departementet, men det gjelder Frankrike, og det gjelder et land som er styrt av de konservative. Her dropper 15 prosent av ungdomsskoleelevene ut av skolen, og av dem som får eksamen, er det bare 25 prosent som behersker fullkomment grunnleggende ferdigheter i lesning, skriving og matematikk.

DETTE HAR tvunget politikerne til å gjøre noe dramatisk, forteller International Herald Tribune. En ny skolelov er til debatt i nasjonalforsamlingen, og den tar sikte på å forbedre elevenes ferdigheter i fransk, matematikk, data og kommunikasjonsteknologi og fremmede språk. For å nå slike mål, vil elevene ble bedre tatt vare på, de skal få hjelp og støtteundervisning så snart de viser tegn til problemer, sier direktøren for skolene i utdanningsdepartementet, Patrick Gérard, til avisa.

PROBLEMELEVENE i franske skoler er i stor grad innvandrerbarn og barn fra lavinntektsgrupper i dårlige byområder, der som her. Men i stedet for å isolere elevene fra slike områder i egne skoler, ønsker undervisningsminister Bernard Hugonnier å blande elevene i større grad enn nå. Han vil at elever fra forskjellige sosiale grupper og med ulik bakgrunn i størst mulig grad skal gå sammen. Han viser til PISA-undersøkelsen fra 2003, som viser at de landene som har størst suksess med sitt skolesystem, er de som har mest variasjon i bakgrunn og talent. «Vi har sett at gjennomsnittskarakterene går opp når man blander på den måten,» sier Hugonnier. «Når de gode elevene går i en god skole og de dårlige i en dårlig skole, blir det ingen stimulans til å yte det beste.»

DETTE LIKNER JO på toner vi har hørt her hjemme i lang tid. Det har vært god latin at elever fra ulike sosiale lag løfter hverandre. Det har ligget til grunn for den enhetsskolen vi har hatt her i landet, og som Kristin Clemet nå vil avskaffe som det sosialdemokratiske vrakgods hun mener det er. Men synet har god støtte i etablert samfunnsforskning. Det er nå 41 år siden James S. Coleman skrev boka «Equality of Educational Opportunity», der han konkluderte med at når det er en del gode elever i hver klasse, så trekker de resten opp, uten selv å bli trukket ned. Det kan til og med bli starten på en klassereise. Det hjelper ikke å skille de beste ut, slik jeg har inntrykk av at Høyre-skolen vil gjøre, med fritt skolevalg og private tilbud som kjerneelementer. Det er rett og slett kontraproduktivt, erkjenner nå de franske skolepolitikerne. Kanskje det er tid for å si «God tur til Paris, Kristin»?