Skolens plageånder

Før var foreldrene en lydig ressurs. I dag er de blitt et problem – for lærere og for skolen, skriver Trude Ringheim.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SKOLETAPERNE lager trøbbel, også for skolepolitikken. Aldri før har så mange elever fått spesialundervisning, skriver Dagbladet. En av ti elever på ungdomsskolen får undervisning utenfor klasserommet. Sju av ti er gutter. Igjen. I årevis er det ropt et pedagogisk varsku om norske gutters skolesituasjon: Har undervisningsmetodene skylda? Eller kvinnelige lærere? Taperproblematikken er uansett reell. Norske elever henger ikke med. De faller fra. En av tre elever slutter i videregående skole. Tallet er veldig høyt. Frafallet er dramatisk, det har vært stabilt ganske lenge, gjennom skiftende konjunkturer. Guttene dropper ut, minoritetselevene forsvinner. Framtidig arbeidskraft blir ikke kvalifisert. Men har skolepolitikerne vært for opptatt av PISA, PIRLS og nasjonale prøver til å bry seg?

KUNNSKAPSMINISTERENS MEDISIN er tidlig inngripen, ikke en vente-og-se-holdning. Mer ekstra innsats tidlig på barnetrinnet, og forhåpentligvis mindre ekstra etter hvert. Dessuten går Bård Vegar Solhjell inn for litt større valgfrihet på ungdomsskolen for å ivareta elevenes talenter og bedre samspill mellom teori og praktisk læring på videregående. Det er en lettelse, særlig for lærerne, at Solhjell er opptatt av praktiske tiltak og ikke reformer.

Han er på hogget om dagen, Solhjell. Avisene er fulle av skolesaker som SV-ministeren liker. SV skal kjøre på med skolepolitikk fram mot valget. SVs nestleder, Kristins beste mann, snakker med glød om heldagsskolen, om større lærertetthet – og om sosial utjevning. Heldagsskolen med økt undervisningstid, leksehjelp på SFO og kanskje til og med innføring et brekk midt i skoledagen med fysisk aktivitet og skikkelig mat (det er lov å drømme!) heies fram av foreldrene, i alle fall i byene. Dagens skoletilbud er gammeldags. Men så var det utjevning. Hva slags bremsing er det Solhjell maser om?

DET ER FIRE GANGER større sjanse for å få de beste matematikkarakterene dersom foreldrene dine tilhører øverste middelklasse, sammenliknet med elever med foreldre som er ufaglærte arbeidere, viser en NOVA-undersøkelse. Norsk skole bidrar til å forsterke sosiale skiller. Foreldre med høy utdanning, bøker i bokhyllene og langrennsski i bilen, belønnes med skolevinnere. Skoletapere får skaffe seg en ny oppvekst.

Regjeringen mener at skolen skal være et verktøy for sosial utjevning. Sannsynligheten for å lykkes i utdanningssystemet skal være like høy uansett familiebakgrunn. Men her har Solhjell også et kommunikasjonsproblem.

KUNNSKAPSLØFTET er innført. Og omfavnet. Alle partier er enige om det skal mer kunnskaper inn i skolen. Men når Solhjell sier at han jobber både for økt kunnskap og for utjevning, hører velgere (les: foreldrene) bare det siste: Hva? Skal skoletapere trykke mitt barn ned? Har ikke klassen allerede ganske lav score på siste nasjonale test? Er denne læreren virkelig godt nok kvalifisert?

Før var foreldrene fraværende. I dag er vi bevisst våre rolle som brukere av skolen. Vi vil gjerne plukke det beste, og vi klager når varen (undervisningen) ikke holder mål. Mor og far er på hugget, til tider også med advokat. Alle foreldre vil selvsagt barnets beste. Ofte forventer mor og far i tidsklemma, at skolen også oppdrar barnet i samme slengen. Mange foreldre har liten kunnskap, men desto større forventninger til hva skolen skal gjøre nettopp for deres barn. Lærere får mailboksen full av usaklig kritikk og oppgulp fra misfornøyde foresatte – eller fra dem som bare vil demonstrere at de forventer effektivitet. E-post har som kjent fjernet alle høflighetssperrer. Mangel på innlevelse i lærerens arbeidssituasjon er påfallende. Mangel på solidaritet med andre foreldres barn, kan være direkte usympatisk. Angsten biter sjelen.

LÆRERNE ER hoggestabber og syndebukker. Men problemet er ikke enkelte overambisiøse foreldre. Skolens problem – og Solhjells – er uroen som har satt seg dypt i veldige store foreldregrupper: Er skolen virkelig så dårlig som PISA påstår? Får mitt barn en dårlig vare?

PISA HAR FORANDRET skolen og skolepolitikken. Fokuset på nasjonale prøver har økt forbrukerinteressen for skolen. Skolen er tjenesteyter, men hvilken skole yter best? Det har festet seg en motsetning mellom lekeskole – som SV og Ap fortsatt blir forbundet med – og kunnskapsskolen. Høyre bruker selvsagt enhver anledning til å nøre opp om denne forestillingen. Høyre har vunnet debatten, noe Solhjell selv innrømmer. Men motsetningen er en myte – en falsk konstruksjon. Det forhindrer ikke at foreldrene biter på. Dessuten har den gamle lekeskolen ufortjent dårlig rykte. Alt kan tross alt ikke læres fra ei tavle.

.