Skolens seierherre

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Selvsagt er det for tidlig å felle en endelig dom over Kristin Clemets skolepolitiske hjertebarn, læreplanen Kunnskapsløftet, nå. Men likevel: sist uke meldte Aftenposten at neste hver tredje avgangselev i den videregående skolen hadde fått bunnkarakter (1 eller 2) i norsk hovedmål. I samfunnsfaglig matematikk fikk to tredjedeler av elevene karakteren 3 eller svakere til eksamen. Så mange som 12, 2 prosent strøk. Disse elevene er de første elevene som har fulgt Kunnskapsløftet, gjennom hele videregående. Det ville selvsagt være både naivt å tro at en ny læreplan på et blunk kunne løfte norsk skole ut av den bedrøvelige hverdagen med svake matte- og lesekunnskaper og lav score på sammenliknende, internasjonale kunnskapstester. Det er heller ikke mulig å sammenlikne karakterene til årets avgangskull direkte med fjorårets. Talskvinnen for Utdanningsdirektoratet påpekte pussig nok overfor Aftenposten at eksamensoppgavene til de kunnskapsløftede elevene kanskje hadde vært for vanskelige. Mistanken om at Kunnskapsløftet ikke var den vidundermedisinen mange lengtet etter, sniker seg fram.

Noen dager etter offentliggjøringen av eksamensresultatene, sa tidligere utdanningsminister Kristin Clemet i et intervju her i Dagbladet at «jeg noterer at mange i dag sier at Clemet vant kampen om skolen». I boka «Soria Moria neste?» som nylig ble utgitt på Høyskoleforlaget slår Stavanger Aftenblads sjefredaktør Tom Hetland fast at det skjedde et radikalt skifte i norsk skolepolitikk under Clemet, og at dette skiftet trolig var «den viktigaste varige endringa som står att etter Bondevik II-regjeringa». Hetland konstaterer at kjernen i Clemets skolepolitiske program raskt ble adoptert av hele det politiske miljøet. Det ble etablert et tverrpolitisk mål om «å susa oppover på Pisa-listene på same måte som Drillos gjorde på Fifa-rankinga på det glade nittitallet». Hos Clemets etterfølgere i ministerstolen har SVs merkesaker som prosjektarbeid, elevstyring og fjerning av karakterer og prøver forsvunnet fra skoledebatten. Heller ikke det bebudede skolemåltidet har det blitt noe av.

Clemet vant. Men hva var det nå egentlig hun vant? Forfatterne av «Soria Moria neste?» hevder at hun vant gjennomslag for synet på skolen som en forlengelse av den økonomiske politikken. Målet med skolen er å gjøre landet «konkurransedyktig». Slagord om «danning» og at elevene skal bli «gangs menneske» lyder som ekko fra en forgangen tid. Basiskunnskaper som lesing, skriving og regning sto sentralt hos Clemet. Kunnskapen skulle være målbar. OECD og Pisa-tester definerte både mål og målestokken for måloppnåelse. SV-erne i Kunnskapsdepartementet videreførte Clemets største prosjekt: læreplanen Kunnskapsløftet. De overtok også de mest slagkraftige delene av Clemets retorikk. Kunnskap og kvalitet ble SV-slagord, seinest i Stortingsmeldinga med det talende navnet «Kvalitet i barnehagen» som ble lagt fram i slutten av mai. Her ble det slått fast at også barnehagebarna skal kunnskapstestes.

Clemet vant kampen om virkelighetsbeskrivelsen og om hva som er målestokk for suksess i skolen. Men det kan likevel tenkes at kunnskapsløftet faller gjennom når det måles ut fra egne kriterier – ut fra elevenes score på kunnskapstester. I fjor vår konkluderte en evaluering utført av Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo at retningslinjene for Kunnskapsløftet fungerte dårlig som veiledning for hvordan de ambisiøse målene skulle settes ut i livet i klasserommene. De var for vage og diffuse. Skolenes lokale strategidokumenter ble karakterisert som «papegøyespråk» hvor tomme fraser ble gjentatt og gjentatt.

En rapport fra Nordlandsforskning som ble publisert noen måneder seinere trakk liknende konklusjoner: Læreplanen slo fast at elevene skulle lære å uttrykke seg muntlig og skriftlig, skrive, lese, regne og å bruke digitale verktøy. Problemet var bare at det ikke forelå noen beskrivelse av hvordan det skulle jobbes for å utvikle disse ferdighetene, og heller ingen målsetting for hvilket nivå elevene skulle nå. Nå viser det seg at elevene som har fulgt den nye læreplanen ikke ser ut til å gjøre det så skarpt på kunnskapstester. Selvsagt beviser ikke dette at Kunnskapsløftet ikke fungerer etter hensikten. Kanskje trenger læreplanen mer tid til å etablere seg? Kanskje var det ministrene fra SV som ødela, selv om de vitterlig stjal mesteparten av klærne i Clemets garderobe etter at hun forlot departementet? Vi kan gjerne slå fast at Kristin Clemet «vant» skoledebatten. Men det ser ikke ut til resultatet av denne seieren har blitt en skolepolitisk kurs som gjør norske skoleelever til vinnere.