Skolens seierherre

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Selvsagt er det for tidlig å felle en endelig dom over Kristin Clemets skolepolitiske hjertebarn, læreplanen Kunnskapsløftet, nå. Men likevel: sist uke meldte Aftenposten at neste hver tredje avgangselev i den videregående skolen hadde fått bunnkarakter (1 eller 2) i norsk hovedmål. I samfunnsfaglig matematikk fikk to tredjedeler av elevene karakteren 3 eller svakere til eksamen. Så mange som 12, 2 prosent strøk. Disse elevene er de første elevene som har fulgt Kunnskapsløftet, gjennom hele videregående. Det ville selvsagt være både naivt å tro at en ny læreplan på et blunk kunne løfte norsk skole ut av den bedrøvelige hverdagen med svake matte- og lesekunnskaper og lav score på sammenliknende, internasjonale kunnskapstester. Det er heller ikke mulig å sammenlikne karakterene til årets avgangskull direkte med fjorårets. Talskvinnen for Utdanningsdirektoratet påpekte pussig nok overfor Aftenposten at eksamensoppgavene til de kunnskapsløftede elevene kanskje hadde vært for vanskelige. Mistanken om at Kunnskapsløftet ikke var den vidundermedisinen mange lengtet etter, sniker seg fram.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer