Skolen er til permanent debatt i den norske offentligheten. Det er gode grunner for det. De fleste av oss føler at vi er meningsberettiget, og selv om kompetanse og innsikt varierer, er skolen av en slik betydning for så vel samtid som framtid at det er viktig at fleste mulig tar stilling til både hva skolen skal formidle og på hvilken måte det blir formidlet.
Denne gangen er det nasjonale og internasjonale undersøkelser om kunnskapsnivået blant elevene som er utgangspunkt for debatten. Det viser seg at norske elever gjør det middelmådig på de målinger som utføres internasjonalt, mens de nasjonale testene viser at det generelle nivået i lesing, realfag og rettskrivning er lavere enn ønskelig.
Nå er det all grunn til å være skeptisk til slike målinger, det er slett ikke sikkert de måler det de sier de vil måle. De måler heller ikke den siden av skolearbeidet som har med verdiformidling å gjøre. Vi har mange vitnemål om at fellesskapsverdier fortsatt står sterkt i det norske samfunn, og skolen må ta sin del av æren for det.
Men skolens hovedoppgave er todelt, den skal gi elevene kunnskap og moral. Kunsten er å integrere de to momentene i sammenhenger som gir mening. Da må det fagkunnskap til. Uten det er det ikke mulig å skille mellom sant og usant, og kontakten mellom lærer og elev blir uforpliktende og uten innhold.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger