Skolens utfordringer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • I disse dager er det skolestart, og skolen kan glede seg over stor politisk oppmerksomhet. Det har rett nok ritualets preg: Annethvert år skal jo politikerne si noe til folket, og hva er vel mer naturlig å snakke om enn skolen, som en stor del av befolkningen har et engasjert forhold til. Dessverre har politikerne lite spennende å fare med. Lite tyder på at de har visjoner for en annerledes og bedre skole.
  • Det kommer også motstridende signaler fra skoleverket selv. I år er det flere faglærte lærere ved skolestart enn det var i fjor. Noen steder møtes elever og lærere av nyoppussede klasserom og arbeidsplasser. Så er det kanskje heller ikke så mye som er galt med skolen. Lærerne er selvsagt misfornøyd med lønns- og arbeidsbetingelser, til dels med betydelig rett. Men heller ikke fra lærernes organisasjoner kommer det overbevisende alternative opplegg til den skolen som har gjennomgått omfattende reformer i dette tiåret. Det som forbauser mest i den forbindelse, er at verken politikere eller lærerorganisasjoner later til å ha noe gjennomanalysert syn på hva disse reformene har bidratt til, om de er vellykte i forhold til de mål som er satt eller om de peker ut en vei som bærer galt av sted.
  • Dagbladets og MMIs meningsmålinger blant elevene viser at elevene ikke er så veldig fornøyd med verken undervisning eller lærere. På den annen side er de fornøyd med rammene rundt skoletilværelsen: Vennene og det sosiale livet. Så peker vel også det egentlig i en positiv lei. Det er bare å utvikle en pedagogikk som gjør at elevene finner mening i undervisningen. Og her er vi virkelig ved den store utfordringen for så vel lærerorganisasjonene som for politikerne: Vi ser nå at det er stadig færre som ønsker å satse på dette yrket. Og dessverre: Det er ikke lenger kremen av årskullet som føler kallet. Skal det endres, må både lønninger økes, karrieremuligheten utvides og arbeidsmiljøet forbedres. Skal snakket om skolen som satsingsområde og kunnskap som innsatsfaktor tas på alvor, må politikerne gå i dybden om disse spørsmålene, og ikke slå om seg med utspill i hytt og vær.