Skolepolitiske skraphauger

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SKOLE: Mytedannelser er en av Høyres favorittøvelser. Tidligere Høyrestatsråd Kristin Clemet setter opp venstresidens skolepolitikk som en karikatur av norske skole, og påstår at SVs skolepolitiske program er kastet på historiens skraphaug (Dagbladet 9. juli). Selvsagt lever vårt skolepolitiske program i beste velgående. Men ingen politiske programmer lever evig utenfor sin tid. De delene av vårt program som eventuelt måtte havne på den skolepolitiske skraphaugen har derfor godt selskap av store deler av Høyres program.

Grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning er viktige forutsetninger for den enkeltes livskvalitet, skriver den tidligere Høyrestatsråden, og forsøker å gjøre dette til en motsetning til SVs politikk. Denne måten å argumentere på har blitt grundig tilbakevist i Dagbladets spalter gjentatte ganger av SVs mangeårige skolepolitiske talsperson, Theo Koritzinsky. Han har dokumentert hvordan kravene til læring har vært sentrale i Læreplanene før Bondevik-regjeringens tid, og hvordan læring har vært helt sentralt i SVs skolepolitikk i alle år.

Å gi ulike mennesker like muligheter har vært det punktet der SV har skilt seg klarest fra Høyre. En sterk fellesskole med nok lærerressurser til å følge opp de forskjellige elvene – både de svake og de sterke – er forutsetningen for å gi mulighetene. For å videreutvikle fellesskolen har SV lansert «den nye skoledagen», med utvidet skoledag og bedre muligheter for den enkelte elev til å mestre og å utvikle seg. Regjeringen har også lagt fram en ny lærerutdanning som både ivaretar de grunnleggende ferdighetenes plass i skolen og gir mulighet for faglig fordypning.

Testideologien til Høyre bør havne på den historiske skraphaugen, og dette var noe av det første regjeringen endret da vi tok over skolepolitikken. Testing kan ikke være et virkemiddel for læring, som Høyres testiver i praksis fører til. Det er ingen sammenheng mellom påstanden om at «skolen [ikke] er en maskin som kan eller bør detaljstyres ovenfra» og troen på testing. Det er knapt noe som sterkere detaljstyrer skolen enn sentrale tester. Det regimet Høyre innførte ville føre til vridning av undervisningstid og tilpasning av undervisningen til testene på bekostning av reell læring. Høyre overser hvordan testene påvirker elevenes motivasjon, læringsatferd og selvtillit. For SV er det sentralt å gjøre nasjonale prøver til et verktøy for å utvikle skolen, og ikke for å rangere skolene, fremme konkurranse mellom skoler, eller å bane vei for private løsninger.

Justere kursen der det er nødvendig er et konstruktivt innspill. I den nylig framlagte Stortingsmeldingen «Utdanningslinja» viser regjeringen hvordan vi ønsker å justere kursen i Kunnskapsløftet, spesielt innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. For å motvirke det dramatisk høye frafallet i videregående opplæring mener regjeringen at vi i større grad må utforme undervisningen slik at den treffer elevenes virkelighet. Det betyr blant annet å skape en mer praksisnær og relevant opplæring for den enkelte elev. Regjeringen ønsker for eksempel et nytt, praktisk rettet fag på ungdomstrinnet og vil gå gjennom læreplanmålene for å sjekke ut om de er relevante og egnet for praksisretting.