Skoler på frierferd

Det er uheldig at institusjoner som skal undervise, pushe og premiere unge mennesker, også må slåss om å behage dem mest.

FAGRE LØFTER: Den privateide videregående skolen Akademiet i Oslo gir potensielle elever «karaktergaranti», og lærerne på skolen gir elevene sine langt høyere karakterer enn hva sensorene gjør. Illustrasjonsfoto. 
Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
FAGRE LØFTER: Den privateide videregående skolen Akademiet i Oslo gir potensielle elever «karaktergaranti», og lærerne på skolen gir elevene sine langt høyere karakterer enn hva sensorene gjør. Illustrasjonsfoto. Foto: Frank Karlsen / DagbladetVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stakkars svenskene. Fra å være søte brødre har de blitt skrømt som norske politikere skremmer hverandre og velgerne med i forkant av høstens valg.

Denne uken var Ebba Boye fra venstresidetenketanken Manifest ute og advarte mot at en borgerlig regjering vil føre til et frislipp blant annet av private videregående skoler som vil få det norske skolelandskapet til å ligne mer på det stadig mer kommersialiserte og klassemessig kuperte terrenget i Sverige. Som eksempel brukte Boye tilfellet John Bauer AS, som fikk tillatelse til å starte skoledrift i Norge sist de var blått på toppen, og som noen år senere ble dømt for brudd på utbytteloven etter å ha latt skolene kjøpe tjenester av sine egne selskaper — og slik omgått det norske utbytteforbudet. Og i juni havnet de private Akademiet-skolene og Bergen Private Gymnas i klammeri med Utdanningsdirektoratet av lignende årsaker. Utdanningsdirektoratet mener eierne har tatt ut atten millioner kroner i ulovlig fortjeneste ved blant annet å kjøpe overprisede og unødvendige tjenester av seg selv. Pengene stammet fra en optimistisk stat og var ment å komme elevene til gode.

Torsdag denne uken skrev Kjetil Eide, administrerende direktør for Akademiet-skolene, et innlegg i Dagbladet der han hevdet at konflikten med Utdanningsdirektoratet for det meste skyldes uenighet om hvor godt Akademiet kan lønne lærerne sine. Og Høyres Bent Høie rykket ut og forsikret om at nei, nei, nei, Himmelen forby, Norge skal ikke bli som Sverige, og partiets hovedprosjekt er å styrke lærernes stilling innenfor den offentlige skolen.

Men det er sterke krefter innad i Høyre som vil at det skal bli mulig med fortjeneste på skoledrift. Og partiet er for å tillate friskoler med utbytteforbud, flere enn de som finnes i dag — og da vil det bli flere av disse pussighetene: Inntjeningsorienterte utdanningsbedrifter som må late som de er idealister, private initiativtagere som må starte opp noe nytt uten at risikoen oppveies av håp og planer om utbytte — i alle fall ikke uten å ta noen volter rundt lovverket.

Men paradoksene finnes ikke bare på regnskapskontoret, men også i klasserommet. Det er problematisk om det blir en enda større popularitetskonkurranse mellom videregående skoler. For det første vil det måtte innebære at store ressurser brukes på å fange potensielle elevers oppmerksomhet og gunst. Det er ressurser som kunne vært bedre anvendt. For det andre er det uheldig at institusjoner som skal undervise, pushe og premiere unge mennesker, også må slåss om å behage dem mest.

Akademiet reklamerer med «karaktergaranti»: «Bedre karakter eller pengene tilbake». Ansvaret for at dette noe eplekjekke løftet innfris, legges på læreren som skal sette disse karakterene, de som skal fortelle verden hvor kompetent den enkelte elev er i forskjellige fag.

Interessant nok har Akademiets egne lærere høyere tanker om sine egne elevers ferdigheter enn hva elevenes eksterne sensorer har. For Akademiets filial i Oslo ligger elevenes standpunktkarakterer markant over eksamenskarakteren. Eksamenskarakteren fungerer som kjent som korrektiv for standpunktkarakteren.

Elevene ved Akademiet Oslo er vurdert av sine egne lærere til å ligge 1,13 karakter høyere enn eksamenssensorenes konklusjon. I norsk sidemål er avviket på hele 1,6 karakter: Gjennomsnittskarakteren til elevene, gitt av Akademiets lærere, er 4,1, mens de på eksamen får gjennomsnittskarakteren 2,5. Til sammenligning ligger elever i den offentlige skolen i Oslo 0,64 høyere i standpunktkarakter enn i eksamenskarakter. I norsk sidemål er avviket på 0,3: Elevenes lærere gir dem snittkarakteren 3,7, og sensorene deres justerer til 3,4.

Et system som gir garantier om noe som til syvende og sist har mest å gjøre med den enkelte elevens evner og innsats, er sårbart. Og en skole som gjør fremstøt overfor de mest ambisiøse elevene, skaper ringer i vannet. Om friskolene blir flere og og får større armslag, vil stadig flere av de mest karaktersultne sekstenåringene søke seg over dit. Det gjør noe med nivået på det som blir forlatt. Valgfriheten vil, som alltid, være for de ressurssterke. Storbritannia og USA, der nedslitte offentlige skoler er noe de ressurssvake må ta til takke med, er eksempler på hvor galt det kan gå.

Og så er det kanskje ikke større valgfrihet sekstenåringene trenger mest. Kanskje har de mer behov for å bli sett av lærerne på skolen sin, å bli stimulert på akkurat det nivået de er. På dette punktet har det kommet mye kritikk mot den offentlige skolen gjennom årene, mye av den berettiget. Mange har følt seg utenfor fordi de ikke ligger på den medianen som mye av undervisningen har vært rettet mot. Flinke elever har blitt dovne og leie av mangelen på oppmerksomhet og utfordringer. Lærere har blitt frustrerte over flimmeret av møter og en byråkratisk krattskog som har truet med å sluke de faglige forpliktelsene — selv om det faglige i større grad tematiseres og verdsettes i den politiske skoledebatten nå, sammenlignet med for femten år siden.

Men dette er det mulig å gjøre noe med innenfor rammene som allerede eksisterer. Det er problemstillinger knyttet til ideologi, ressurser og prioriteringer: Ideologi kan endre seg, ressurser kan øke, prioriteringer kan stokkes om på. Den offentlige skolens utfordringer har i liten grad hatt å gjøre med dét at den er offentlig. Men den har fordeler som er knyttet til at den har kommuner og fylker som eiere. Den skal ikke berike andre enn elevene sine. Og den kan, på sitt beste, behandle elevene med den kjærlige kravstorhet som må til når et kunnskapsgrunnlag for et voksent liv skal bygges, stein for stein.
 

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.