Skoleuka til Tony (15) består av tre dager på Rimi og to dager hos sosiallæreren.

Tony Rytter har diagnosen ADHD og lese- og skrivevansker. 15-åringen er en av svært mange som har falt utenfor det norske skolesystemet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tony hadde sin siste skoletime i høst. Han har ingen timeplan, ingen bøker eller lekser. Selv sier han at han kan skrive, men ikke helt feilfritt. Han leser, men ikke så fort. Karakterer har han ikke fått på en stund. Skoletilbudet han har, er tre dager på Rimi og to dager på kontoret til sosiallæreren på skolen.

- Jeg har ikke fått mye ut av skolen. Skulle jo ønske at jeg kunne gått i en klasse og hatt skolekamerater, men det går jo ikke det, sier 15-åringen.

Han har møtt mange nederlag bak pulten opp gjennom åra. Tony har diagnosen ADHD, han har også lese- og skrivevansker. Skolen har forsøkt å tilrettelegge undervisningen med å plassere ham i en klasse for «problemelever». Vanskelighetene ble ikke mindre der. Han fikk ikke til å følge med i undervisningen, og gikk dårlig overens med de andre elevene. Etter høstferien torde han ikke å gå tilbake til klassen.

- Jeg er glad for å få jobbe. Lærer jo ikke å lese akkurat, men jeg har det fint der. De jeg jobber med er greie og sjefen skryter, sier Tony.

Passer ikke inn

Moren hans er også takknemlig over at Rimi tar ansvar der hun opplever at skolesystemet ikke gjør det.

- Sønnen min har falt utenfor alt. Jeg vet at han har et godt hode. Han er flink i matte, og kunne kommet langt her i livet. Han hadde trengt et skikkelig pedagogisk opplegg, men et sånt tilbud finnes ikke her, sier Bianca Rytter.

Hun vil gjerne at sønnen skal gå videre på skole, men nå ser hun at det blir vanskelig. Han er ikke motivert for det selv, og uten fullført grunnskole og skikkelige karakterer får han problemer med å ta seg en utdannelse.

- Hadde han bare fått den hjelpen han trenger, men systemet har ikke plass for sånne som han, sier hun.

Hun ønsker seg en egen skole for barn med ADHD. En skole der sønnen hennes kunne fått selvtillit, i stedet for å bli fratatt den.

- Å prise varer er ikke nok for ham nå. Han burde vært sammen med jevnaldrende på en skole, sier hun.

Rimi er et greit tilbud

Sosiallæreren ved skolen synes ikke tilbudet de klarer å gi Tony er godt nok. På hennes kontor har han ingen muligheter for være med andre elever, og når hun går på møter, blir han sittende alene og vente.

- Det er en vanskelig situasjon. Vi ser at dette ikke er godt nok, samtidig som vi ikke har noe bedre å gi ham. Tilbudet til dem som trenger alternativ undervisning er så begrenset, sier sosiallærer Anne Marie Bergstøen. I Tonys hjemkommune finnes bare et alternativt undervisningstilbud med plass til tolv elever. Det er mange flere enn tolv som søker om plass der.

- Normalskolen skal romme alt, men det har den ikke ressurser til. Dette er integreringen til ensomhet for mange elever, sier Bergstøen. Rektor ved ungdomsskolen Tony tilhører, sier at arbeidstilbudet han får er godt.

- Å få elever ut i næringslivet har ofte vist seg å være bra. Det er viktig å se på hva eleven kan lykkes med, men noe skoletilbud er det jo ikke, innrømmer rektor.

Tom i hodet

Om få måneder er Tony ikke lenger skolens ansvar. Han får med seg et vitnemål, men uten avgangseksamen eller karakterer for 10. klasse. Han håper selv at han får fortsette på Rimi.

- Jeg skal aldri mer gå på skole. Jeg har bare ett godt minne fra skolen. Det var den gangen jeg fikk 5 på en norskprøve. Da var jeg stolt, da, sier Tony. Etterpå innrømmer han at han jukset litt på den prøven. Tony er glad for at han slipper å møte skolen og lærerne. Han har fylt opp skolesekken sin for siste gang. Han smiler og sier:

- Sekken min er like tom som jeg er i hodet.

FERDIG: Tony er ferdig med skolen. Han skulle gjerne vært flinkere både til å lese og skrive. - Nå er det for seint, sier Tony Rytter (15).