KOLONIFIASKO: Her, i deler av nåværende Panama, skulle den skotske kolonien Caledonia bringe rikdom til investorene. Prosjektet endte imidlertid i fiasko og tragedie, og bidro sterkt til at Skottland gikk i union med England i 1706. Foto: CARLOS JASSO / REUTERS / NTB SCANPIX
KOLONIFIASKO: Her, i deler av nåværende Panama, skulle den skotske kolonien Caledonia bringe rikdom til investorene. Prosjektet endte imidlertid i fiasko og tragedie, og bidro sterkt til at Skottland gikk i union med England i 1706. Foto: CARLOS JASSO / REUTERS / NTB SCANPIXVis mer

Skottene spekulerte vekk sin nasjonale uavhengighet

Kjempekonkurs etter kolonifiasko i Mellom-Amerika drev dem i union med England.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forretningsgeniet William Paterson (1658-1719) var skotten som sto for etableringen av selveste Bank of England. I 1695 etablerte han Company of Scotland for å skaffe kolonier til sitt lutfattige hjemland. Han fantastiske idé gikk ut på å slå under seg deler av dagens Panama - der Amerika er på sitt smaleste mellom Atlanterhavet og Stillehavet.

Det ville være mulig å spare 10 000 kilometer og mange uker til sjøs, hvis skipslastene ble båret fysisk over land og lastet om bord i båter som lå på den andre siden og ventet. Det var med andre ord snakk om en Panamakanal til lands - og med tusenvis av underbetalte slaver til å stå for det fysiske slitet.

Satset alt Mens parlamentet i London gjorde det forbudt for engelskmenn å investere i det skotske eventyret, gikk skottene mann av huse for å sette sparepengene i prosjektet. Den verdensberømte gjerrigheten var som tatt av vinden, og lokale ordførere brukte små og store byers sparepenger på å kjøpe aksjer i Company of Scotland.

1200 forventningsfulle landsmenn - alt fra adel til fattigfolk - var om bord i de fem første skipene som i 1698 satte kurs mot det antatte mellomamerikanske tropeparadiset Caledonia. De første mistet livet allerede under voldsom storm underveis.

Artikkelen fortsetter under annonsen

William Paterson skrev brev hjem til Edinburgh om vakker natur og fantastiske livsforhold. I virkeligheten ble de sjokkerte utvandrerne møtt av urskog og bunnløse myrer, villdyr, slanger - og mengder av mygg som spredde gulsott og malaria. Ferskt vann var knapt å få fatt på.

Allerede etter få dager døde Patersons kone og parets lille datter. Men verken hans private tragedie eller alle de andre dødsfallene var tema i brevene hans. Det gjaldt å få flere overbevist om å komme etter. For bare ved tilførsel av nye folk og varer ville det være mulig å redde prosjektet fra totalt sammenbrudd.

Smart lokalbefolkning Den planlagte handelen med indianerne gikk helt i vasken, for de lokale viste liten interesse for å ta betaling i form av juggel og billige kammer. Flertallet ble så utmattet av sykdom at de ikke var i stand til å delta i det daglige arbeidet - eller jakten på mat. Fra sør truet spanske tropper, som skulle sette makt bak påstanden om at den skotske kolonien befant seg på kolombiansk territorium.

Paterson skrev etter et års mareritt en bønn hjem om at investeringen nå måtte sikres ved at det ble sendt folk og utstyr. Utviklingen kom til å bli fantastisk - og Skottland ville en dag kunne sole seg i glansen fra virksomheten i sin nye koloni.

Den nå dødssyke investoren valgte imidlertid å stikke halen mellom beina, og la dem som fortsatt levde, få gå om bord i båtene. Bare ett av skipene nådde hjem til Skottland - med 300 overlevende om bord.

De som nå nådde fram til det lovpriste helvetet, ble ikke bare møtt av en forlatt sump - men ganske snart dukket også spanske conquistadorer opp for å jage dem. Etter få uker måtte de trygle om fritt leide. De spanske soldatene lot dem få stikke av. Og på nytt var det bare 300 som nådde tilbake til hjemlandet.

Tapte alt Ut over et tap på 1800 liv var hele den skotske investeringen nå gått tapt, og Company of Scotland veltet med et brak. Mange privatpersoner mistet alt de eide, bykommuner var de facto konkurs, og staten måtte også slutte å betale sine regninger. Et forsiktig overslag går ut på at drøyt halvparten av alle sparepenger i landet gikk fløyten.

Etter år med krisetider og sult ble situasjonen bare mer og mer kritisk. Til slutt besluttet landets overklasse seg i 1706 for å kaste kortene, og overlate statsgjelda til naboene i sør - samtidig med at de to landene ble forent i den nye staten Storbritannia.

TROPISK «PARADIS»: Fra Puerto Escoces (Skotskehavna) nordøst i Panama. Ekspedisjonsleder William Paterson skrev brev om vakker natur og fantastiske livsforhold - i virkeligheten ble de skotske kolonistene overrumplet av urskog, bunnløse myrer, villdyr, slager og sykdomsbringende mygg. Foto: CARLOS JASSO / REUTERS / NTB SCANPIX
TROPISK «PARADIS»: Fra Puerto Escoces (Skotskehavna) nordøst i Panama. Ekspedisjonsleder William Paterson skrev brev om vakker natur og fantastiske livsforhold - i virkeligheten ble de skotske kolonistene overrumplet av urskog, bunnløse myrer, villdyr, slager og sykdomsbringende mygg. Foto: CARLOS JASSO / REUTERS / NTB SCANPIX Vis mer

Landet var blitt kvitt de verste økonomiske byrdene og var samtidig blitt del av en mektig kolonimakt. Men skottene hadde mistet uavhengigheten sin - og selv i våre dager hevder om lag halvparten av dem at de fortsatt behandles som andrerangs borgere av regimet i London.

Kilder: Die Welt, Der Spiegel

KOLONIHERRE: Bankmannen William Paterson (1658-1719) var hjernen bak den skotske kolonien i Mellom-Amerika. Men prosjektet kostet ham dyrt. Illustrasjon: UKJENT KUNSTNER / WIKIMEDIA COMMONS
KOLONIHERRE: Bankmannen William Paterson (1658-1719) var hjernen bak den skotske kolonien i Mellom-Amerika. Men prosjektet kostet ham dyrt. Illustrasjon: UKJENT KUNSTNER / WIKIMEDIA COMMONS Vis mer