ENGASJERT: Klinikkoverlege Mads Gilbert ved Universietetsykehuset i Tromsø med skredsekker gir en falsk følelse av sikkerhet. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.
ENGASJERT: Klinikkoverlege Mads Gilbert ved Universietetsykehuset i Tromsø med skredsekker gir en falsk følelse av sikkerhet. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.Vis mer

Skredsekker skaper falsk trygghet

Mats Gilbert mener skredsikringsutstyr gjør at skigåere tar for store sjanser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TROMSØ (Dagbladet): Klinikkoverlege Mads Gilbert satt i aksjonsledelsen ved Universietetsykehuset i Tromsø etter meldingen kom om det enorme raset i Kåfjord som tok livet av fem personer.
I løpet av svært kort tid ble store ressurser satt inn i redningsaksjonen. Men til tross for enorm innsats døde fem personer før redningsmannskapet rakk å grave dem ut.

Ifølge Mads Gilbert hadde alle de omkomne skredsøkere og minst en av de omkomne var iført en skredsekk som er ment å holde personen "flytende" i snøraset.

- Sekkene skaper falsk trygghet. Du tar trolig risiki du ikke ellers ville tatt fordi du har på deg sikringsutstyr, sier Gilbert til Dagbladet.

Tung snø Den engasjerte legen viser fram en produktbeskrivelse av en skredsekk av merke "Float". I reklameteksten står det at 98 prosent av alle som har brukt sekken siden 1990 har overlevd snøraset, en statistikk Gilbert ikke har tro på.

- Snøen ved kystnære områder er tyngre og mer kompakt. Ny forskning fra snøras i Canada viser at tidsvinduet for sikkert å bli gravd fram i live bare er ca ti minutter. Ultra-rask kameratredning er eneste sjanse, og det store redningsapparatet kommer nesten alltid for seint, sier Mads Gilbert.

Dårlig vurderingsevne - Sikkerhetsutstyr hjelper, men man må ha kunnskap om skred og rasfare dersom man skal kjøre fritt i fjellene, sier Andreas Solhaug som jobber med å selge sikringsutstyr til fjelltoppkjørere i Tromsø.

Han er selv en erfaren skikjører og er enig med Gilbert at sikkerhetsutstyr kan skape falsk trygghet hos uerfarne skigåere.

- Generelt er folk flinke med utstyr, men mange har dårlig erfaring på vurdering av snøskredfare, sier Solhaug, som trekker fram at bra utstyr har reddet mange liv.

OPPBLÅST: Andreas Solhaug ved Skandinavisk Høyfjellsutstyr i Tromsø mener ingenting kan erstatte erfaring. Foto: Øistein Norum Monsen/DAGBLADET.
OPPBLÅST: Andreas Solhaug ved Skandinavisk Høyfjellsutstyr i Tromsø mener ingenting kan erstatte erfaring. Foto: Øistein Norum Monsen/DAGBLADET. Vis mer