Skrek etter pappa

STRAND (Dagbladet): - Pappa, pappa! lød det fra en liten skikkelse på en fjellknaus inne i de ville Ryfylke-heiene, der 150 personer forgjeves hadde søkt etter speidergutten Lars Arne (11) i ett døgn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den pjuskete karen i synsranden var Lars Arne, og marerittet var over både for gutten og foreldrene Lars og Anlaug Voll fra Vigrestad på Jæren.

Lars Arne forsvant fra speidergruppa lørdag ettermiddag. I vel ett døgn har han trasket rundt i fjellet; våt og kald, redd og forkommen.

Da gruppa fra Egersund Røde Kors fant gutten, fikk han låne telefonen for å ringe hjem. Der svarte søsteren Marianne (14), som fryktet det verste etter som timene gikk og broren ikke ble funnet.

- Jeg sprang ut og hentet farmor og farfar, forteller Marianne.

- Det første han sa, var at han var «søkkblaute». Og så frøs han, og var sulten. Men det var fantastisk å høre stemmen hans igjen. Du kan tro det ble jubel, sier farmor Mildrid Voll. Og i bakgrunnen roper Marianne at broren fortalte han fikk sjokolade med en gang han møtte folk.

Ved 19-tida i går kveld ble Lars Arne endelig gjenforent med mamma Anlaug og pappa Lars i skogen like ovenfor Lysefjorden.

- Jeg er bare kjempeglad, sier Anlaug Voll til Dagbladet. - Det har vært tøft, det er fryktelig å leve i uvisse. En ny dag gikk mot kveld, pessimismen begynte å ta overhånd. Så kom gledesbudskapet, helt utrolig, forteller moren.

Snøbyger

Lars Arne sjøl var bare pjuskete og fåmælt der han lå på båren som ble løftet inn i sykebilen.

- Jeg fryser, det er kaldt, sa han, og ville helst bli liggende. Han var nedkjølt da han ble funnet, men ellers har han klart seg forbausende bra under åpen himmel i over ett døgn. Været endret seg over natta, og i går sank temperaturen til null grader og det begynte å snø.

Speidergutten forsvant da KFUM-gruppa fra Vigrestad skulle gå tilbake til hytta etter en tur ned til Lysefjorden. De hadde grillet og kost seg. Hjemturen ville ta et par timer.

Terrenget er svært ulendt og svært kupert, med bratte stup og farlige sprekker i fjellet. Derfor gikk en leder foran, en i midten, mens en dannet baktroppen. Slik skulle de ha kontroll over alle, og lett kunne bistå ved uhell eller fall.

Svaksynt

- Men så må det ha blitt strekk i laget. Noen er spreke, andre er ikke fysisk like sterke. De som gikk først, trodde nok at Lars Arne gikk med de siste. Mens de som lå bakerst, trodde han var i fremste rekke, forklarer speiderleder Henning Dale.

Først da de kom fram til hytta, ble de klar over at Lars Arne var borte. Alle trodde han måtte være like i nærheten, men snart måtte han meldes savnet. Leiteaksjonen kom i gang allerede lørdag kveld.

Speidergutten hadde på seg gode klær. Men han er sterkt svaksynt. Og hvis han mistet brillene, ville han ikke være i stand til å orientere seg i landskapet.

Ut over søndagen ble været fryktelig surt, og redningshelikopteret måtte stå på bakken.

Takker frivillige

I lykkerusen i går kveld var det ingen som ville rette kritikk mot speiderlederne som mistet en gutt i fjellheimen. Men speidergruppa vil gå kritisk igjennom sine rutiner og regler som gjelder på tur.

Om Lars Arne får lov til å være med neste gang Vigrestad-speiderne skal ut i det fri?

- Hvis han har lyst, så er vel det greit, svarer mor Anlaug, som gjerne vil takke alle som gjorde en kjempejobb for å finne sønnen.

- Så mange frivillige, dette viser at folk bryr seg, skryter hun.

PJUSKETE: Lars Arne var kald og forkommen, men hadde etter forholdene klart seg bra.