Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Skrekkens konger

13 av skrekkens filmkonger har satt hverandre stevne. I kveld starter serien Masters of Horror på Canal +. Hvorfor elsker publikum å bli vettskremt - igjen og igjen?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EN KVELD FOR et drøyt år siden møttes en gjeng Hollywood-regissører på en italiensk restaurant. Verten var Mick Garris, kjent som regissør og produsent av skrekkfilmer. Samtlige gjester var også beryktede grøss & horror-eksperter. Scenen kunne vært utgangspunkt for en film, dersom de f.eks. plutselig ble drept, en etter en. Men nei, denne kvelden var bare hyggelig. De begynte å leke med ideen om en TV-serie, der de kunne lage hver sin episode. Mens de satt der, ble det kjent at en dame ved sidebordet hadde bursdag. En eller annen fant på å skåle for henne, med ordene:- The masters of horror wishes you a happy birthday!Dermed ble ideen født, skrekkens mestre. 11 regissører, blant dem kjente navn som Joe «The Howling» Dante, Tobe «Motorsagmassakren» Hooper, John «Halloween» Carpenter og Don «Beastmaster» Coscarelli. Men de burde jo være tretten. De fikk med seg italieneren Dario «Susperia» Argento og japaneren Takashi «Ubesvart anrop» Miike. Selskapet var komplett. TV-serien ble en realitet. Redselens time nærmet seg.

- ALLE FIKK TOTAL frihet til å gjøre hva de vil, forteller John Landis på telefon fra Hollywood. Landis har ikke bare lagd skrekkfilmer som «An American Werewolf in London». Han har også skapt komedier som «Blues Brothers». Landis har lagd en episode for «Masters of Horror» som heter «Deer Woman», bygd på en indiansk legende om en blanding av kvinne og hjort som først forfører menn og siden tramper dem ihjel.- Interessant, sier Landis (56), som vokste opp med skrekkfilmer om ulvemenn, zombier, varulver og monstre på TV, fra King Kong til Frankenstein.- På film kunne alt skje. «Hvem lager filmene?» spurte jeg moren min. Jeg var åtte år. «Regissøren,» svarte hun. Fra det øyeblikket visste jeg hva jeg ville bli.

SKREKKFILMER KOMBINERER ofte angst med fenomener som erotikk, humor og ungdom.- Erotikk? sier Landis. - Vel, det er blitt en farlig ting, ikke sant? Du kan dø av det. Humoren må være der for å ta brodden av alvoret. Latter det ene øyeblikket, skrik i det neste. Ungdommen elsker dette, kanskje fordi horror-filmen gir en illusjon av å være i fare. Det er en lek, akkurat som en berg og dalbane.- Men hvorfor ønsker vi å bli vettskremt?- Skrekkfilmen er en måte å avreagere på. Jeg liker at skrekkfilmen handler om et fantasimonster, ikke f.eks. en seriemorder. Det er for virkelighetsnært. Alle vet at det overnaturlige ikke eksisterer. «Deer Woman» er en blanding av realisme og surrealisme. Så vi ler av det. Men det er en nervøs latter.- Er du komfortabel med å være skrekkens mester?- Det er selvsagt bare latterlig. Men jeg er i godt selskap. - Hva kjennetegner en god skrekkfilm?- Umulig å si. «Psycho» er fantastisk, men det er også «Frankensteins brud». Eller «Evil Dead». Og «Rosemary\'s Baby». Nevnte jeg «Eksorsisten»? Og «The Thing». Pluss disse gamle japanske spøkelsesfilmene. Og for all del: Jeg må ikke glemme en Ingmar Bergman-film, «Hour of the Wolf», «Vargtimmen». Det er virkelig en skremmende historie!