Skrekkhistorier fra kjøkkenet

Dagbladet mottok i går en rekke telefoner fra lærlinger og foreldre som deler Marianne Munkejords oppfatning om hvordan det er å være lærling i kokkefaget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Av frykt for framtidige reaksjoner fra miljøet velger mange å være anonyme.

Hans Lycke Bodal (20), Stavanger

- Mariannes historie er ikke noe enestående. Vi jobbet under stort press, og følte at vi fikk veldig mye kjeft. Problemet er bare at lærlingene ikke tør si fra, og fagopplæringskontoret er for dårlig til å aktivt oppsøke lærlingene for å få tilbakemelding. Jeg ble til slutt så sliten at jeg bare måtte bort. Jeg sa opp, tok to måneders ferie, og begynte deretter på nytt. På det nye lærestedet ble jeg veldig godt behandlet, og nå jobber jeg som kokk i cateringbedriften CCC.

Jente (19), Trondheim

- Det er viktig at dette kommer på dagsordenen. Jeg fikk lærlingplass på et sted med godt rykte, og var innstilt på å gi litt ekstra. Etter ei uke begynte problemene, men jeg bestemte meg for å prøve. Jeg tenkte bare på jobb, og gikk ned ti kilo. Jeg følte meg konstant overvåket. Skulle vi ut for å røyke, ble vi tatt tida på. Da jeg sa opp skrev jeg et brev til direktøren ved stedet hvor jeg fortalte hvordan det var. Seinere fikk jeg vite at de andre lærlingene hadde fått referert innholdet i brevet.

Jente (19), Sørlandet

- Jeg har vært lærling på et hotell, men nå orker jeg ikke mer. Jeg ble totalt utslitt både psykisk og fysisk og havnet til slutt på sykehus i en måned.

Jeg har mistet motivasjonen, og føler at jeg ikke har noen å snakke med på lærestedet om hvordan jeg opplever det.

Nå har jeg fått lærlingplass et annet sted, og håper at det blir bedre.

Mor til gutt (18), Oslo

- Sønnen vår fikk lærlingplass på et velkjent spisested i Oslo. Dagen før han begynte spurte han hvor lenge han skulle jobbe første dagen og fikk til svar at han kunne komme klokka 10.00 og jobbe til han stupte. Vi tok det som en fleip, men skjønte at det var alvor da han kom hjem klokka 01.30. Slik fortsatte det, og det verste var at de ba ham om å melde seg ut av fagforeninga. Bare etter ei uke sa han opp. Nå er han på et lærested hvor han trives, og arbeidsforholdene er ordnede.

Begynte på nytt: Etter tre måneder på en restaurant orket ikke Hans Lycke Bodal mer. Heldigvis kom lysten tilbake, og han fikk lærlingplass på et annet sted. I dag jobber han som cateringkokk.