SPISER: Larven spiser seg raskt gjennom treverk. Her viser skadene den har lagd på tømmerstokken. Foto: Jørgen Berge.
SPISER: Larven spiser seg raskt gjennom treverk. Her viser skadene den har lagd på tømmerstokken. Foto: Jørgen Berge.Vis mer

Skrekklarven var båtfolkets mareritt - nå er den funnet på Svalbard

Oppsiktsvekkende funn i tømmerstokk skaper bekymring for kulturskattene i havet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Forskerne på Universitetet i Tromsø (UIT) trodde knapt sine egne øyne da de dro opp en tømmerstokk fra 250 meters dyp i forbindelse med et forskningsprosjekt på Svalbard nylig.

Inni stokken krølet det nemlig av en type pælemakk som aldri før er oppdaget så langt nord.

- Det å finne den i Rijpfjorden, en fjord med direkte kontakt til kalde vannmasser og polhavene, er svært oppsiktsvekkende, sier professor Jørgen Berge i arktisk og marin biologi ved UIT.

Et mareritt Pælemakk er en gruppe mark som lever av å spise treverk på havets bunn. På engelsk kalles den «shipworm». Det sies at markene er i stand til å fortære et stort skip i løpet av hundre år.

For treskutene som ble brukt i gamle dager, var arten et mareritt. Den kan gjøre like stor skade i vann som termitter gjør på land.

- Den går etter alt av trekonstruksjoner under vann, og for gamle seilskiper var dette en katastrofe, forklarer Berge.

Trist Han synes oppdagelsen er spennende og urovekkende på samme tid.

Hvis det viser seg at arten har etablert seg i Svalbard, er det nemlig dårlig nytt for forskerne. Til nå er bare ett skipsvrak funnet på bunnen i Svalbard - hvalfangsskipet Figaro som sank i 1906 - men det antas at de kalde vannmassene skjuler en enorm skipskirkegård.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I verste fall kan kulturskattene være spist opp før forskerne får undersøkt dem.

- Vi vet at det er mange vrak og kulturskatter på havbunnen rundt Svalbard, og fram til nå har vi hele tiden trodd at de ligger relativt trygt. Dette funnet gjør at vi kanskje må revurdere, sier Berge.

Mange spørsmål Forskerne har fortsatt mange ubesvarte spørsmål om funnet, som blant annet er omtalt av forskningsmagasinet Science. 

SPESIELL: Forskerne vet ikke om det er en helt ny art de har oppdaget eller ikke. Foto: Jørgen Berge UIT. '
SPESIELL: Forskerne vet ikke om det er en helt ny art de har oppdaget eller ikke. Foto: Jørgen Berge UIT. ' Vis mer

Faktisk vet de ikke engang hvilken art det er.

- Det vi vet er at det helt sikkert ikke er samme art som ble funnet i Longyearbyen i fjor, og som er vanlig langs norskekysten ellers. Det eneste vi vet er i grunn at de levde i en tømmerstokk på 250 meters dyp, og at den har overlevd i den arktiske fjorden i lengre tid, sier han. 

Berge utelukker ikke at marken kan ha kommet med drivved inn i Rijpfjorden, men det kan også hende den har levd naturlig i det kalde vannet uten at forskerne har fått det med seg før nå. Nå skal marken i første omgang undersøkes. Det skjer i samarbeid med NTNU.

- Nå starter vi detektivarbeid for å prøve å finne ut hva slags sak dette egentlig er. Snakker vi om oppdagelsen av en ny art som har en biologi som gjør at den lever naturlig i arktiske vann, eller er det et mer tilfeldig funn av en sørlig art som har forvillet seg inn i fjorden?, spør Berge.

STUDERES: Geir Johnsen (NTNU), Øyvind Ødegård (NTNU) og Jørgen Berge (UiT) studerer en trebit med pælemakk fra Rijpfjorden. Foto: Martin Ludvigaen (NTNU)
STUDERES: Geir Johnsen (NTNU), Øyvind Ødegård (NTNU) og Jørgen Berge (UiT) studerer en trebit med pælemakk fra Rijpfjorden. Foto: Martin Ludvigaen (NTNU) Vis mer