HISTORIENS VERSTE TSUNAMI: 31. desember 2004, fem døgn etter katastrofebølgene, leter pårørende etter omkomne og savnede i en knust landsby i Banda Aceh-provinsen i Indonesia. Arkivfoto: Bullit Marquez / AP / NTB Scanpix
HISTORIENS VERSTE TSUNAMI: 31. desember 2004, fem døgn etter katastrofebølgene, leter pårørende etter omkomne og savnede i en knust landsby i Banda Aceh-provinsen i Indonesia. Arkivfoto: Bullit Marquez / AP / NTB ScanpixVis mer

- Skremmende at varslingen er like dårlig som i 2004-katastrofen

Overlevende etter historiens verste tsunami har fortsatt behov for å snakke sammen.

2. juledag klokka 07.58.50 norsk tid (01.58.50 lokal tid) er det 14 år siden historiens verste tsunami ble utløst av et undersjøisk jordskjelv i Indiahavet, målt til 9,3 på jordskelvskalaen.

Det laveste anslaget over antall omkomne, er 226 000 mennesker. Andre beregninger går opp mot 345 000 dødsofre i Indonesia, Thailand, Sri Lanka, Myanmyar, India og Malaysia.

84 norske statsborgere mistet livet, blant dem 26 under 18 år. De fleste av de norske ofrene for flodbølgene var på ferie i Khao Lak på den thailandske kysten.

Trond T. Kalleberg (56) fra Lierskogen i Buskerud var i en årrekke leder for Nasjonal støttegruppe etter flodbølgekatastroifen 26.12.2004.

Han, kona og fem barn var på øya Koh Lanta utenfor kysten av Thailand.

Alle sju kom fra katastrofen i live, og ble offisielt definert som «overlevende» da de kom fram.

Etterpå: - Ganske fint

- Har det gått bra med alle samme ?

TI ÅR ETTER: Støttegruppens leder Trond T. Kalleberg under ti års minnemarkering for 2004-tsunamien på Bygdøy 26. desember 2014. Foto: Audun Braastad / NTB Scanpix
TI ÅR ETTER: Støttegruppens leder Trond T. Kalleberg under ti års minnemarkering for 2004-tsunamien på Bygdøy 26. desember 2014. Foto: Audun Braastad / NTB Scanpix Vis mer

- Ganske fint. Og det har i hovedsak skjedd gjennom egen innsats og kontakt mellom overlevende med forskjellige opplevelser og forskjellige behov i etterkant, oppsummerer Kalleberg overfor Dagbladet etter en kort tenkepause.

Støttegruppa har gått i hvileposisjon, som Kalleberg betegner det.

Innimellom har noen av de 4 000 nordmennene som var i katastrofeområdet fortsatt behov for å prate med hverandre.

Kalleberg var også i flere år leder for et nasjonalt nettverk av støttegrupper etter store ulykker, før han igjen kunne bruke det meste av tida på sin sivile jobb innen organisasjons- og lederutvikling.

DØDE: Thailandsk marine transporterer en omkommet person på Phi Phi-øyene i 2004. Foto: Apichart Weerawong / AP / NTB Scanpix
DØDE: Thailandsk marine transporterer en omkommet person på Phi Phi-øyene i 2004. Foto: Apichart Weerawong / AP / NTB Scanpix Vis mer

De tolv verste ulykkene

Minst tolv grupper etter store norske katastrofer har vært med i dette nettverket, som overlevende og pårørende etter «Deap Sea Driller», «Alexander Kielland», «Estonia», Åsta-ulykken, Mehamn-ulykken og flyulykken med ansatte i rederiet Wilh. Wilhelmsen.

Dette nettverket delte sine brede erfaringer under og etter opprettelsen av støttegruppen etter Utøya 22. juli 2011.

- Hva er det viktigste dere kunne bringe videre til støttegruppen for Utøya ?

- Det er nok å legge mye innsats i arbeidet for de som var der og som overlevde, hvis jeg skal dra fram ett tema. Vi opplevde etter 2004-tsunamien at det behovet ble neglisjert, sier Kalleberg.

Han tror han ble valgt til leder i støttegruppen etter 2004-tsunamien fordi han tidlig uttalte seg kritisk i media om norske myndigheters manglende koordinering av tiltak for egne borgere.

Varsling - ikke noe har skjedd

De var rett og slett ikke forberedt på at noe slikt og så omfattende kunne skje med nordmenn utenfor landets grenser, oppsummerer Kalleberg i korttekst.

DØDE: Det laveste anslaget over antall omkomne i tsunamien i 2004 er 226 000 mennesker. Andre beregninger går opp mot 345 000 dødsofre. Foto: David Longstreath / AP / NTB Scanpix
DØDE: Det laveste anslaget over antall omkomne i tsunamien i 2004 er 226 000 mennesker. Andre beregninger går opp mot 345 000 dødsofre. Foto: David Longstreath / AP / NTB Scanpix Vis mer

- Hvilke refleksjoner gjør du rundt den sammenliknbare tsunamien som har skjedd rundt Indonesia og i samme hav denne jula, nøyaktig 14 år etter?

- Jeg er litt skremt over at varslingsrutinene ikke er blitt bedre siden 2004. Jeg skjønner at det er vanskelig teknisk sett. Men det har tross alt gått 14 år med store tekniske framskritt på andre områder, sier Kallberg.

Han peker på at det tilsynelatende er samme hovedårsak til tsunamien nå som da. Undersjøiske skjelv har utløst jordskred på bunnen.

- Det ble ikke noe poeng i 2004. Da var det nordmenns skjebne som naturlig nok kom i fokus her hjemme, sier Kalleberg.