- Skremmende enkel løsning

ØSTFOLD (Dagbladet): Eva har nettopp rømt til Follo krisesenter, etter 15 år i et voldelig forhold. Hun etterlyser lensmannens medmenneskelighet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Eva, som er i førtiårene, har nettopp lagt minstegutten i den nye senga på krisesenteret i Follo. Det er ikke så lett for en liten gutt å sovne på et nytt sted. Både Eva og hennes barn fikk livet snudd på hodet da de nettopp rømte fra hennes voldsanmeldte ektemann, men for Eva var det en seier å komme til krisesenteret. Derfor føler hun seg ikke truffet av lensmann Harald Andersens påstand om at hun burde kommet seg ut av forholdet før.

Hun kan ikke stå fram med sitt egentlige navn, og ber Dagbladet kalle henne Eva.

- Lensmannen kommer med en enkel løsning på et komplisert problem. Det er tydelig at han snakker om noe han ikke vet nok om. En kvinne som har blitt mishandlet i årevis, kan miste selvrespekten. Når du føler at du ikke er verdt noe, er det ikke lett å samle krefter til å gå, sier Eva.

Hun holder kaffekoppen tett til seg, mens hun forteller om år med slag og kvelertak. Hun forteller at mannen truet henne med våpen, raserte leiligheten, stengte henne inne, og sa at han ville drepe både henne og barna hvis hun gikk fra ham.

- Lensmannens påstander ligner veldig på det min mann beskyldte meg for, han sa også at alt var min feil, forklarer Eva.

Hun har høyere utdannelse, og regner seg selv som en sterk jente.

- Da jeg sa jeg ville bryte, ble han enda mer truende. Lensmann Andersen burde merke seg at sjalusidrapene som har skjedd i Norge det siste året, har skjedd etter at kvinnen har truet med å gå eller har forlatt mannen sin, sier Eva.

Hun savner lensmannens forståelse for voldsofrenes vanskelige situasjon.

- Det er ikke lett å bryte ut av et kjærlighetsforhold. Vi har barn sammen og familiene ba oss holde ut. Han søkte hjelp, fikk behandling gjennom Alternativ til Vold, og lovet at alt skulle bli bedre. Jeg følte ansvar for ikke å svikte ham, når han prøvde å endre seg. Det er ikke bare å rømme når han gråter og angrer, sier Eva.

Men til slutt var det ingen utvei. En lokal politietterforsker sa at han trodde henne, og ville støtte henne uansett. Det ble redningen.

- Lensmannen burde støtte slik min etterforsker gjorde, i stedet for å gå ut å kritisere kvinnene og si at de er medskyldige i at de blir mishandlet. Når politiet har slike holdninger kan det føre til at færre kvinner tør å anmelde voldsforbrytere, sier Eva.