Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Skremmende overvåking

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • De norske hemmelige tjenestenes overvåking av politisk opposisjonelle ble godt kartlagt av Lund-kommisjonen. Når de personlige gjennomgangene av de enkelte mappene nå avslører detaljer som ytterligere bekrefter med hvilken nidkjærhet dette arbeidet ble gjennomført, er det derfor knapt noen stor overraskelse. Men det er skremmende når det viser seg at heller ikke avisers redaksjoner var forskånet for avlytting og registrering. Gjennomgang av Dagbladets nåværende sjefredaktørs mappe viser at han som journalist i lengre tid ble overvåket i sin yrkesutøvelse for Dagbladet. Alle journalister har et nett av kilder og kontakter, og en yrkesetisk forpliktelse til å verne kilder. Dette kildevernet er illusorisk dersom overvåkingspolitiet kan kikke pressefolk i kortene. Og hvor sikre kan vi være på at dette er historie? Det er ikke lenge siden en journalist i danske Jyllands-Posten med utgangspunkt i de nye terrorlovene ble avlyttet fordi sikkerhetspolitiet var interessert i hans kontakter i muslimske miljøer. Vi har en liknende lov i Norge.
  • Rett nok var det ifølge lederen for sekretariatet i innsynsutvalget ikke Dagbladets medarbeider som ble avlyttet, men den journalisten ringte til. Men informasjonen ble brukt på en lovstridig måte. Den er arkivert og oppbevart på den daværende Dagblad-journalistens navn. Ifølge loven skulle den ha vært makulert. Kan vi slå oss til ro med innsynsutvalgets og overvåkingssjef Per Seflands forsikringer om at avlyttingen var rettet mot kilder for å forebygge sabotasjehandlinger mot utbyggingen av Alta-vassdraget? Det er vanskelig så lenge innsynsloven har så store begrensninger at det er umulig å få forsikringer om dette. Lovens begrensninger og innsynsutvalgets praksis om ikke å avklare hvorvidt det finnes spor av lovlig overvåking mot enkeltpersoner etter 1977, gjør at hver eneste åpnede mappe reiser flere spørsmål enn svar. Norsk Redaktørforenings generalsekretær, Nils Øy, har rett når han sier at usikkerheten som den aktuelle saken etterlater, er ødeleggende for journalisters profesjonelle integritet.
  • Hvilke kilder vil våge å henvende seg i fortrolighet til journalister hvis de frykter de kan bli avlyttet og at samtalene blir arkivert? Vi anbefaler justisministeren å forlenge innsynsretten på ubestemt tid, og samtidig fremme lovforslag som fjerner den usikkerhet som den begrensede retten til innsyn nå skaper.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media