Skremmende taushet

Er vi i ferd med å synke ned på samme moralske nivå som de terroristene og diktaturene vi bekjemper?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LONDON (Dagbladet): «Khalid Sheik Mohammed er nå overført til den amerikanske basen Bagram i Afghanistan, hvor han vil gjennomgå harde forhør,» opplyste BBCs ankermann på TV-nyhetene denne uka.

Opplysningen har ikke ført til noen debatt, selv om vi kan være nokså sikre på at «harde forhør» rett og slett betyr tortur. Heller ikke den ferske avsløringen av USAs spionasje på delegatene til FNs sikkerhetsråd ga særlig gjenklang i det offentlige rom. For ikke å snakke om alt vi ikke vet om de mange tusen terroristmistenkte som sitter arrestert i USA, Storbritannia og andre steder i verden - fengslet på ubestemt tid, med hjemmel i diskutable hastelover vedtatt i månedene etter 11. september 2001.

- Ingenting overrasker oss lenger. Det er det mest skremmende tegnet på at våre samfunn er i ferd med å synke ned på samme moralske nivå som terroristene vi bekjemper, sier det britiske parlamentsmedlemmet George Galloway til Dagbladet.

ALLEREDE I OKTOBER 2001 ble det rapportert at FBI hadde gjort «så få framskritt» under avhørene av hundrevis av arresterte al-Qaida-mistenkte at de overveide å ta i bruk «tøffere avhørsmetoder».

Og i åra som har gått, er det dokumentert at CIA har brukt tortur utenfor USA for å få informasjoner fra fanger: Blant annet skrev The Washington Post nylig at CIA torturerer fanger på Bagram-basen, etter at en rekke offisielle kilder innrømmet bruk av tortur - noe de mente de hadde all rett til. Metodene omfattet blant annet total isolasjon, fravær av søvn, slåing og sitting i smertende ubekvemme stillinger i timevis.

For tre uker siden ba tre menneskerettsorganisasjoner om at USA måtte avslutte «den ulovlige behandlingen» av dem som sitter på Guantánamo-basen på Cuba. Organisasjonene hevdet at fangene ble utsatt for fysisk avstraffelse og ikke fikk søvn, og det ble også pekt på enkelte mistenkelige dødsfall og at noen hadde forsøkt å begå selvmord. Beskyldningene ble først avfeid som «latterlige» av utenriksdepartementet, mens forsvarsdepartementet skulle undersøke påstandene...

IFØLGE KILDER overleverer også amerikanerne mistenkte terrorister til land hvor tortur er et anerkjent virkemiddel. Det gjelder, skriver Washington Post, blant annet Egypt, Pakistan, Jordan og Marokko, som verken har en fri presse eller andre som kan slå alarm.

Offisielt er USAs myndigheter mot bruk av tortur. Men i en senatshøring for et halvt år siden innrømmet Cofer Black, som leder CIAs antiterroristsenter, at byrået benyttet «fleksible metoder».

- Dette er et ømtålig område. Men... alt dere trenger å vite er: Det var en verden før 11. september. Og det er en verden etter 11. september. Etter 11. september tok vi silkehanskene av.

DETTE ER BAKGRUNNEN for at vi kan være ganske sikre på at Khalid Sheik Mohammed ikke har det særlig behagelig for tida.

Men er ikke tortur OK overfor en mann som sies å være ansvarlig for massedrapene 11. september? Og som kanskje kan «hjelpe» oss til å få tatt rotta på andre al-Qaida-monstre?

- Nei. Ikke hvis vi skal overleve som frie demokratiske land, sier Galloway. Og har selvsagt rett.

For hvis vi godtar tortur av Khalid Sheik Mohammed, er det også greit å torturere andre al-Qaida-medlemmer. Og andre al-Qaida-mistenkte.

Og atter andre mistenkte, skyldige og uskyldige. Muslimer, pedofile og mordere, for eksempel.

70 prosent av verdens befolkning lever i diktaturer, hvor troen på tvang, trusler og tortur ofte er rotfestet. Men det er skremmende når tortur også godtas i USA - «verdens frieste land». Og stilltiende godtas av oss, som hvis vi blir spurt, tar avstand fra tortur.

For mister vi troen på at det er mulig å bekjempe «det onde» med rettferdighet og anstendighet, blir vi moralske tvillinger med dem og det vi bekjemper - enten det dreier seg om Saddam Hussein, Osama bin Laden, Adolf Hitler eller Josef Stalin.

Og for de nevnte herrer ville det være den endelige seier.