Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Skremmes med voodoo-ritualer

Vestafrikanske Juliet (23) ble offer for menneskehandel. Her er hennes beretning fra det nådeløse og lukkede miljøet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BREDTVEIT FENGSEL (Dagbladet): Den spedbygde jenta rusler rundt i luftegården ved Bredtveit kvinnefengsel. Det snør. Et uvant syn for vestafrikanske Juliet.

Hun forteller at hun har vokst opp i Liberia før hun flyttet til en landsby i Nigeria. I januar i fjor forlot hun jobben på plantasjen for å begynne som hushjelp hos en rikere familie i byen Benin City. Der startet marerittet som førte henne til ei celle på Bredtveit.

-  Det er fælt. Det er fælt, gjentar Juliet gjennom intervjuet.

Fraktet til Italia

Hun forteller en historie om vold, prostitusjon og gjeld.

Mannen hun skulle jobbe for i Benin trengte ingen hushjelp - han hadde helt andre planer. Kort tid etter at hun kom til byen, som er hovedstad i Edu-provinsen, ble hun fortalt at de skulle reise til Italia. Sammen med ei annen jente ble hun tatt til en landsby. Der gjennomgikk de et voodoo-rituale.

En trollmann tok Juliets blod. Dersom hun noen gang tystet på bakmennene kom hun til å dø, ble hun fortalt. -  Etterpå reiste vi fra Nigeria til Ghana og videre med fly til Frankrike. Så videre til Milano. Jeg ble fortalt at jeg hadde ei gjeld på 50 000 dollar. Jeg spurte hvordan jeg skulle klare å betale tilbake. Jeg skal vise deg, svarte mannen som fulgte oss, forteller Juliet.

De to jentene skal ha blitt tvunget til horestrøket i en italiensk by. I løpet av en dag kunne de tjene kanskje 100 euro. Pengene skal ha gått rett i hallikens lomme. Dersom de nektet å jobbe en dag, skal de ha blitt banket opp og truet

-  I leiligheten fikk vi beskjed om å ha sex med kundene uten beskyttelse. Sa vi nei, ble vi slått, forteller hun.

-  Falsk identitet

Etter vel fem måneder i Italia skal Juliet ha fått hjelp av en kunde. Sammen reiste de til Oslo. Alt hun eide hadde hun på seg. I Oslo møtte hun flere nigerianske kvinner som alle bodde på Sentrum Pensjonat i Tollbugata. De andre ville først ikke hjelpe henne på grunn av konkurransen og frykt i miljøet.

Eierne og flere ansatte ved dette overnattingsstedet er nå siktet for hallikvirksomhet.

Hun tenkte selv på å gå til politiet. Samtidig var hun redd for hva som skulle skje med henne.

Etter tre dager i Norge stoppet politiet henne på gata. Nå har hun sittet varetektsfengslet i seks måneder. Politiet mener at hun har oppgitt falsk identitet. I begynnelsen var hun svært lite meddelsom. I løpet av de siste ukene har historien kommet.

-  Grunnen til at jeg ikke har snakket, er at jeg er redd. De sa jo at jeg ikke skulle snakke. Jeg er redd for at de skal finne meg, sier hun.

Saken hennes er nå under etterforskning av traffickingenheten ved Oslo politidistrikt. Parallelt jobber utlendingspolitiet med å sjekke hennes bakgrunn.

-  Vil bort fra gata

Jentene som nå selger sex på gata i Oslo, kommer fra en helt annen kulturbakgrunn. Mange kan ikke lese og skrive. Det de eier har de med seg i en plastpose. Pengene de tjener på en dag er ei hel månedslønn i hjemlandet. Samtidig har mange satt seg i bunnløs gjeld for å reise illegalt til Europa.

-  Jeg tror ikke nordmenn skjønner så mye av Nigeria. Et menneskeliv er ikke noe verdt. Vil man bli kvitt noen, så dreper man dem. Problemer med politiet er det alltid mulig å kjøpe seg fri fra, sier Juliet.

-  Hva har det betydd for deg å vokse opp der?

-  Redsel. Det er der hele tida. Jeg er redd for livet mitt. Jeg sover dårlig, og spiser lite. Jeg er rådvill. Det eneste jeg vet er at jeg vil ikke tilbake til dit. Jeg har ingen framtid der. Dessuten kan han finne meg.

På Bredtveit jobber hun med å sy på nye logoer på uniformene til fangevokterne. Klærne hun har på seg har hun fått av en betjent. I matsalen sitter hun side om side med drapsdømte. Hun synes på mange måter at hun har det greit på Bredtveit, men hun skjønner ikke hvorfor hun er der.

-  Hva vil du gjøre om du blir løslatt i morgen?

-  Hva kan jeg gjøre? Jeg har ikke noe sted å gå. Jeg har ingen å reise til, men jeg vet at jeg ikke vil tilbake på gata.

Egen Nigeria-gruppe

Drømmen er å lære mer om Norge. Hun har lyst til å lære å lese og skrive. Hun synes fortsatt det er vanskelig å stole på folk. For vel ei uke siden satt hun en hel dag i intervju med UDI, som har opprettet ei egen Nigeria-gruppe.

Kvinnens navn er endret til Juliet av sikkerhetsmessige grunner. Enkelte stedsnavn og detaljer er også endret.

PRESSET: Juliet forteller at hun ble presset til å prostituere seg i Europa. Hun har nå vært fengslet i Bredtveit kvinnefengsel i over seks måneder fordi politiet ikke kjenner identiteten hennes og fordi hun hadde falskt pass.