Skremmeskudd: Isfritt rundt Nordpolen om 30 år

Tyske forskere er 10 år mer pessimistiske om CO2-konsekvenser enn gamle beregninger.

ISFRITT I 2045 ? : Is i Nordvestpassasjen fotografert fra den kanadiske isbryteren og forskningsfartøyet  "CCGS Amundsen" 10. september 2015. September er den årlige måneden med minst havis rundt Nordpolen. Foto: CLEMENT SABOURIN, AFP/NTB Scanpix.
ISFRITT I 2045 ? : Is i Nordvestpassasjen fotografert fra den kanadiske isbryteren og forskningsfartøyet  "CCGS Amundsen" 10. september 2015. September er den årlige måneden med minst havis rundt Nordpolen. Foto: CLEMENT SABOURIN, AFP/NTB Scanpix. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Mange klimaforskere har beregnet at isen på og rundt Nordpolen vil være historie i løpet av dette århundret.

Mange av de samme forskerne er forsiktige med å sette noe årstall for når Arktis er isfritt. De mest pessimistiske har beregnet 40 år - da ikke inkludert Al Gore.

Den tidligere amerikanske visepresidenten, som fikk Nobels fredspris for sitt engasjement i temaet global oppvarming, antydet allerede i 2007 at det kunne være isfritt over og rundt Nordpolen allerede i 2013. Altså for tre år siden.

Men bare noen dager før den store klimakonferansen startet i Marokko, sender tyske forskere ved Max-Planck-Institut für Meteorologie i Hamburg en nødrakett sørover.

Med den eksisterende utviklingen av CO2-utslipp på kloden, vil nordpolisen være helt borte allerede i 2045, altså pluss/minus 30 år har forskerne regnet seg til.

De har sammenlignet forholdet mellom globale CO2-ustlipp og smeltet havis i 36 av de ekstererende klimamodellene, som andre forskere har utarbeidet.

Minst is i september i år

Mer spesifikt har de sett på mengden av havis rundt Nordpolen i september måned i årene 1968 til 2000 sammenlignet med beregninger av menneskeskapte drivhusgasser.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer