Russland og Kina

Skremt av samarbeidet

Sendte bombefly inn i Sør-Koreas luftvernsone.

KINESISK: Et kinesisk H-6-bombefly på vingene under en øvelse over Sør-Kina-havet i 2017. To slike fløy inn i Sør-Koreas luftvernsone sammen med fire russiske fly i går. Foto: Wang Guosong / Xinhua / AP / NTB
KINESISK: Et kinesisk H-6-bombefly på vingene under en øvelse over Sør-Kina-havet i 2017. To slike fløy inn i Sør-Koreas luftvernsone sammen med fire russiske fly i går. Foto: Wang Guosong / Xinhua / AP / NTB Vis mer
Publisert

Nato er bekymret over at Russland og Kina åpenlyst knytter stadig sterkere bånd - særlig etter at de to landene i går sendte bombefly inn i Sør-Koreas luftforsvarssone.

- Medlemmene av alliansen vår er bekymret over Folkerepublikken Kinas avskrekkingspolitikk, over dens bruk av feilinformasjon, over dens hurtige, fordekte militære opprustning, inkludert samarbeidet med Russland, sier USAs utenriksminister Antony Blinken ifølge Reuters.

BEKYMRET: USAs utenriksminister Antony Blinken, her under gårsdagens pressekonferanse i Bucuresti. Foto: Andrei Pungovschi / AFP / NTB
BEKYMRET: USAs utenriksminister Antony Blinken, her under gårsdagens pressekonferanse i Bucuresti. Foto: Andrei Pungovschi / AFP / NTB Vis mer

Uttalelsen kommer etter et to dager langt møte med Natos utenriksministre i Romanias hovedstad Bucuresti. Blinken legger til:

- Men vi er fremdeles forpliktet til å opprettholde en konstruktiv dialog med Kina når vi har muligheten, og hilser velkommen utsikter til å jobbe sammen om felles utfordringer.

Gjentatte innflygninger

Ifølge Sør-Koreas fellesoperative hovedkvarter fløy først kinesiske H-6-bombefly inn og ut av den sørkoreanske luftforsvarssonen (KADIZ) utenfor landets sørlige og nordøstlige kyst.

Noen timer seinere kom bombeflyene inn i sonen igjen fra Japanhavet - denne gangen sammen med russiske TU-95-bombefly og SU-35-kampfly.

Sør-Korea sendte opp egne kampfly som svar. Også Japan reagerte på samme måte.

Det russiske forsvarsdepartementet bekrefter at de fløy i området sammen med kinesiske fly, ifølge Ria Novosti.

Departementet framholder at samflygningen skjedde i tråd med internasjonal lov og ikke krenket andre lands luftrom.

Anerkjennes ikke

Et lands luftforsvarssone er ikke identisk med landets luftrom, og kan strekke seg inn i andre lands luftrom. I luftforsvarssonen krever det aktuelle landet at fremmede fly identifiserer seg selv, for å få tid til å reagere på eventuelle fiendtlige fly.

Det fins imidlertid ikke noe internasjonalt regelverk for luftforsvarssoner. Russland anerkjenner ikke den sørkoreanske sonen, mens Kina sier sonen ikke er noe territorielt luftrom, og at alle land bør ha fri tilgang dit.

ØVELSE: Vladimir Putin og Russland arrangerer militærøvelsen «Vostok 2022», hvor Kina også deltar. Reporter: Bjørge Dahle Johansen. Video: NTB / AP Vis mer

Sør-Korea har tidligere i år flere ganger sendt opp kampfly fordi også erkefiende Nord-Korea har sendt militære fly i inn luftforsvarssonen.

Kraftig atomopprustning

Natos bekymring er forsterket etter en Pentagon-rapport som ifølge CNN konkluderer med at Kina vil ha bygd opp et lager av 1500 atomstridshoder innen 2035, dersom de følger dagens tempo.

Russland og Kina overrasket USA da de kunngjorde et «grenseløst» samarbeid i februar, bare dager før invasjonen av Ukraina. De gjennomførte i høst en større felles militærøvelse øst i Russland.

Så seint som i går kunngjorde Kinas president Xi Jinping at han også ønsker et tettere samarbeid på energifronten.

Sør-Korea og Japan er på sin side drevet til å knytte nærmere bånd til Nato. Begge landene deltok på Nato-toppmøtet i juni som observatørland, og sørkoreanske våpenselskaper har eksportert utstyr til Nato-medlem Polen etter krigsutbruddet.

Provosert

Blinken understreker at Nato fortsetter å ha fokus på støtte til Ukraina, men at de også holder øye med nye utfordringer - som dem fra Kina.

Folkerepublikken har i år kraftig trappet opp ordbruken overfor Taiwan, som de anser som en utbryterprovins. Taiwans nærmeste allierte USA har på sin side styrket sin tilstedeværelse i området, blant annet ved gjennomseiling i Taiwanstredet mellom øya og Fastlands-Kina - som sistnevnte er kraftig provosert over.

Blinken sier USA og dets allierte har forståelse for at det eksisterer en «konkurranse» om å forme verden på en måte som går videre enn delelinjene under den kalde krigen.

- Det anerkjennes at det på mange måter fins det europeerne kaller en grunnleggende rivalisering mellom Kina og mange av landene våre. Men det anerkjennes også at hvor det er mulig, må vi finne måter å samarbeide om de virkelig store utfordringene på.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer