OVERLEVDE: Tuva Elise Bø (16) og Thianna Nguyen har vært bestevenninner siden 7. klasse. Sammen klarte de  å flykte fra Breivik og til slutt komme seg i sikkerhet. Foto: Tomm W. Christiansen
OVERLEVDE: Tuva Elise Bø (16) og Thianna Nguyen har vært bestevenninner siden 7. klasse. Sammen klarte de å flykte fra Breivik og til slutt komme seg i sikkerhet. Foto: Tomm W. ChristiansenVis mer

- Skrikene var forferdelige

Bestevenninnene Tuva og Thianna på 16 år overlevde massakren på Utøya. - Jeg så Breivik skyte en gutt rett foran meg, sier Tuva.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Mange har behov for å bearbeide sorgen og smerten etter Utøya-tragedien. Internett har hatt en sentral del i dette.

Bestevenninnene Thianna Nguyen og Tuva Elise Bø på 16 år er blant de overlevende etter Utøya. Sammen har de skrevet en blogg om det de opplevde.

- Jeg ville skrive det ned et sted for å ha det seinere. Og jeg ønsket å få ut følelsene. Vi har bare fått positive tilbakemeldinger, sier Thianna til Dagbladet.

 De satt i hovedbygningen på Utøya og så på nyhetene om eksplosjonen i regjeringskvartalet. Plutselig hørte de skudd utenfor.
Skjøt gutten På utsida sto en mann kledd i politiuniform. Det var Anders Behring Breivik. 

- Han ba alle komme seg vekk fra vinduene og sette seg ned, sier Tuva.

Hun la seg ned på bakken, og kikket inn i den lille salen. En gutt sto foran henne. Så oppdaget hun Breivik i døråpninga.

- Han skjøt gutten foran meg. En venninne av meg tok tak i armen min og dro meg ned på gulvet, sier Tuva.  
Hun sier at Breivik virket helt rolig, og at han tok seg god tid mens han skjøt.

- Han blunket ikke engang, sier Tuva.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter hvert fant Thianna henne, og sammen løp de ut av bygningen og ned til vannkanten. Her traff de andre som hadde klart å flykte.

På nytt hørte de skudd i nærheten. Først fire. Deretter mange.

De kledde av seg alle fargerike klær for ikke å være synlige, og løp oppover i skogen for å finne et nytt gjemmested.   Under hele flukten hørte de helikoptrene som fløy over øya.   —Jeg trodde de skulle redde oss. De var jo over oss hele tida, sier Thianna.

Hadde flaks For hver gang de hørte skudd i nærheten, flyktet de videre inn i skogen for å finne et nytt gjemmested.

- Hvis vi hadde falt, hadde vi vært ferdige. Vi hadde flaks, sier Tuva.

Idet de nærmet seg hovedbygningen igjen, hørte de skudd bak seg. To personer hadde blitt skutt. De løp opp mot bygget og inn på et soverom.

Her la de seg under køyesengene. Så startet ventinga.

- Vi hørte skudd utenfor veggen, og skrikene var helt forferdelig å høre på. Vi visste at vi ikke kunne hjelpe, sier Thianna.
 
- Lik overalt Omsider kom politiet.
 
- Jeg ropte: «Er dere ekte politi?» mange ganger, sier Thianna.

Jentene hadde ikke annet valg enn å tro at det virkelig var politiet denne gang. De ble fraktet i sikkerhet til en annen del av bygningen. Politiet ba dem om å se ned. 

- Jeg klarte ikke å la være å se. Det var lik overalt, sier Tuva.

Dagen etter var den verste. Da fikk de vite at flere av vennene deres var døde.

- Det er så mange begravelser nå. Jeg har kjøpt en kjole jeg skal bruke i sju begravelser, sier Tuva.