Skritt på riktig vei

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det er ingen ting i veien med planene til arbeids- og administrasjonsminister Jørgen Kosmo. Hans handlingsplan for fornyelse i offentlig sektor kunne knapt vært bedre presentert og mer begripelig skrevet. Det kan i seg selv bidra til at plan faktisk følges av handling og dermed gir de ønskede resultater. Det er helt nødvendig i et samfunn med formidable oppgaver, mangel på arbeidskraft og stadig mer krevende brukere.
  • Handlingsplanens tittel «Skritt på veien» indikerer at fornyelsen er en vedvarende prosess, ingen omveltning. Vårt byråkrati og offentlige tjenesteapparat skal bli bedre og mer effektivt gjennom gradvis evaluering og erkjennelse og gjennom et nært samarbeid mellom politiske myndigheter og de offentlig ansattes egne organisasjoner. Det er klassisk sosialdemokratisk metode, som Arbeiderpartiet i regjeringsposisjon har god erfaring med.
  • At behovet for fornyelse i offentlig sektor er åpenbart, er ikke ensbetydende med at dagens offentlige servicetilbud er dårlig. Vi opplever like ofte at private bedrifter ikke holder hva de lover. Aviser som skriver innsiktsfullt om rot og overforbruk i det offentlige, klarer selv ikke å levere sine produkter i postkassa til rett tid. Enkelte forsikringsselskaper tar seg ikke engang tid til å løfte av telefonrøret når kundene klager.
  • Like fullt er det viktig å løfte hver stein i de offentlige velferdssystemer for å se om vi bruker skattekronene optimalt. Omsorgssektoren må drives effektivt, uten at det går ut over omsorgen. Byråkratiet må være enklest mulig uten at vi mister kontrollen. Legene må behandle pasienter, ikke unødvendig store papirmengder. Forsvaret må være tilpasset vår tids trusler, ikke gårsdagens.
  • Kosmo har nå brukt ett år på første skritt i denne prosessen. Måtte resultatene snart komme. Og måtte for all del fornyelsen bli slik at vi ikke hiver barna og de eldre ut med badevannet. Skoler og sykehus er tross alt ikke fabrikker, men velferdstilbud vi er enige om å finansiere i fellesskap. De må imidlertid være så gode at folk ikke mister tiltroen til dem og kjøper seg private tilbud isteden.