Skriveglad fisker

Navn: Hjalmar MarkussenAlder: 60 Yrke: Forfatter

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den pensjonerte Senja-fiskeren Hjalmar Markussen hadde ikke hellet med seg da han spaserte inn hos et forlag i Oslo med et manuskript i hånda. Det dreide seg om hett stoff fra 60-åra som nå er gått i glemmeboka:

- De spurte hvordan jeg kunne sitte i en avkrok og skrive om noe de ikke visste noe om i Oslo. Så jeg måtte få det ut på eget forlag, sier han i dag om boka «Prosessen mot Harry Lindstrøm - et politisk justismord».

Hjalmar Markussen har grepet tak i en sak norske historikere og jurister ikke har vist interesse for. Det skyldes delvis at eksbyråsjef Lindstrøm i Industridepartementet utrolig nok etterlot stabler med brev og dokumenter til en fisker på Senja som han utviklet et vennskap med. Og Markussen har nektet å gi opp sitt bokprosjekt, sjøl om han ble nektet innsyn i både riksarkiv og statsarkiv. Slik kan Markussen i dag utgi noe som er en «avslørende og dypt rystende bok», ifølge Karsten Alnæs.

Det er et politisk og menneskelig dokument fra en ubehagelig nær fortid Markussen løfter fram. Kortversjonen er denne: Ifølge forfatteren trengte et allmektig Arbeiderparti en syndebukk etter flere industriskandaler på 60-tallet, deriblant Kings Bay. I boka utpekes Trygve Lie som den store «skurken», offeret ble sivilingeniør og jurist Harry Lindstrøm fra Stavanger. Han var en uredd og begavet tjenestemann - og tidligere krigshelt - som ble idømt 2 1/2 års fengsel etter falske anklager om underslag og grov utroskap i Statens tjeneste. Og han sonet hver eneste dag.

Seinere gikk han til injuriesøksmål mot hele 124 norske aviser. Han inngikk et utall forlik og fikk oppreisning. Men ingen journalister ville tale hans sak når han lå i konstant krig med pressen. Han ble aldri renvasket i retten, men oppnådde i det minste at Einar Gerhardsen i 1982 oppsøkte ham for å be om unnskyldning.

Forfatter Markussen har vært fisker, skipper og sjømann i årevis. Han snakker med store titler på bredt Senja-mål. Det er nok også fordi han er eksjournalist og skriver drivende godt. I godt voksen alder spedde han dessuten på med et år på forfatterskole på Finnsnes.

Det er i Botnhamn på Senja han bor. Men ofte er han å se sammen med Kjell Fjørtoft og andre gode venner i Tromsø, oftest iført sin slitesterke selskinnsjakke. I Ishavsbyen tar han gjerne inn på Grand Hotel for å riste av seg litt rastløshet. Han er en fargeklatt som har vist alle at han har atskillig mer å fare med enn tomt kaféprat. Og siden han svinger pisken så grundig over navngitte og nålevende personer i sin bok: Er han ikke redd for å bli saksøkt? - Det er ingen ting å hente. Det er fordelen ved å være blakk, er hans svar.