Skriv leserkommentar

Slik kommer du i gang med navn og bilde i debatten

Ved valgskrønene i 2005, var det ikke måte på hvordan fattigdommen i Norge skulle utryddes. Den skulle jevnes med jorden en gang for alle, og aldri mer få vise sitt grimme ansikt. Man kan da ikke ha det slik i verdens rikeste land, ble det sagt.

Men det tok ikke lang tid før valgflesket igjen begynte å surne, og Soria Moria-erklæringen måtte justeres. De hadde forsnakket seg, og dessverre ført titusener av håpefulle velgere bak lyset. Men de klarte jo å vinne valget da. Med minst mulig margin.

Takket være de fattige.   

Nå innrømmer Bjarne Håkon Hanssen at fattigdommen neppe avskaffes innen 2009, og tilstår indirekte at løftene om gull og grønne skoger igjen har blitt til gråstein.

Det er vel ikke til å undres over at det oppstår politikerforakt, når det utvises så stor grad av velgerforakt. Allikevel klør de seg i hodet når hjemmesitterpartiet vokser seg større.   De forstår med all tydelighet ikke, at brutte løfter bidrar til denne forakten. Og at de på denne måten undergraver demokratiet og respekten for politikere generelt.