Skrønemakerne

Det tok ikke lang tid før valgflesket igjen begynte å surne, og Soria Moria-erklæringen måtte justeres.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Skriv leserkommentar

Slik kommer du i gang med navn og bilde i debatten

Ved valgskrønene i 2005, var det ikke måte på hvordan fattigdommen i Norge skulle utryddes. Den skulle jevnes med jorden en gang for alle, og aldri mer få vise sitt grimme ansikt. Man kan da ikke ha det slik i verdens rikeste land, ble det sagt.

Men det tok ikke lang tid før valgflesket igjen begynte å surne, og Soria Moria-erklæringen måtte justeres. De hadde forsnakket seg, og dessverre ført titusener av håpefulle velgere bak lyset. Men de klarte jo å vinne valget da. Med minst mulig margin.

Takket være de fattige.   

Nå innrømmer Bjarne Håkon Hanssen at fattigdommen neppe avskaffes innen 2009, og tilstår indirekte at løftene om gull og grønne skoger igjen har blitt til gråstein.

Det er vel ikke til å undres over at det oppstår politikerforakt, når det utvises så stor grad av velgerforakt. Allikevel klør de seg i hodet når hjemmesitterpartiet vokser seg større.   De forstår med all tydelighet ikke, at brutte løfter bidrar til denne forakten. Og at de på denne måten undergraver demokratiet og respekten for politikere generelt. 

I følge EUs fattigdomsstandard har Norge 400 000 fattige (hvorav 60 000 barn). Myndighetene mener tallet er 90 000. Regjeringen er nok svært komfortabel med å velge den standarden som gir færrest mulig fattige. Men spørsmålet er om de 60 000 barna føler seg like komfortable. Disse stigmatiserte barna, som bare kan drømme om de øvrige barnas mange venner, eiendeler og flotte ferier. De isolerte barna, som trekker seg tilbake og gruer seg til neste skoledag. Barna som ikke får den oppveksten de burde hatt. Hvorfor er det så lett å lukke øynene for disse?

LYVEKORS: Nå innrømmer Bjarne Håkon Hanssen at fattigdommen neppe avskaffes innen 2009, og tilstår indirekte at løftene om gull og grønne skoger igjen har blitt til gråstein\', skriver Jan-Tore Bjørndal.
LYVEKORS: Nå innrømmer Bjarne Håkon Hanssen at fattigdommen neppe avskaffes innen 2009, og tilstår indirekte at løftene om gull og grønne skoger igjen har blitt til gråstein\', skriver Jan-Tore Bjørndal. Vis mer

Og hva med de kronisk syke? De som blir skadet eller får en lidelse på et rettighetsmessig ugunstig tidspunkt i livet, og som blir dømt til livsvarig fattigdom? Uføre, minstepensjonister og aleneforeldre som blir henvist til økonomisk supplering på sosialkontoret, fordi de øvrige trygdesatsene er for lave. Er dette velferd? Gir dette rom for et anstendig liv? Er det slik regjeringen ønsker å bekjempe fattigdom, ved å trykke mennesker så langt ned i skyld, skam og sosial ekskludering at de aldri kommer seg opp igjen?

Til tross for velferdsforsker Ivar Lødemels mange anbefalinger til regjeringen, om å satse både på en stønads- og arbeidslinje, fortsetter regjeringen sin ensidige arbeidslinje-politikk; selv om dette har vist seg å fungere dårlig.  

Det er ikke vanskelig å forestille seg, at høyere stønader kan minske motivasjonen til å søke arbeid. Men det vil alltid være grupper i samfunnet, som i lange perioder eller permanent ikke kan arbeide.

Disse gruppenes stønader må økes vesentlig, om de skal ha en inntekt som løfter dem ut av fattigdom. Pengene er der. Folketrygdloven kan endres.

Det som mangler er politisk vilje.

Les også leserkommentar: - Valgløfter har et ufortjent dårlig rykte

Skrønemakerne