- Vi er skuffet over regjeringens handlingsplan. Den er full av fine ord, men lite konkrete tiltak og ingen midler, sier leder Tove Smaadahl i Krisesentersekretariatet til NTB.
Hun er spesielt kritisk til situasjonen i landets politidistrikter, som hun mener fører til at sakene ikke blir ferdigstilt innen rimelig tid.
Både etterforskningsledere og tillitsvalgte har det siste året varslet om manglende bemanning i politidistriktene, noe som fører til lengre behandlingstid for blant annet voldtektssaker og barnevoldssaker.
Lengre saksbehandlingstid
- Politiets Fellesforbund har tidligere i år beskrevet situasjonen som helt uholdbar. Krisesentersekretariatet mener at den manglende prioriteringen av vold- og overgrepssaker i politiet setter liv og helse i fare, sier Smaadahl.
Politiet bryter egne frister - voldtektsofre må vente stadig lengre
Politidirektoratet og Riksadvokaten har fastsatt et mål om gjennomsnittlig saksbehandlingstid i voldtektssaker på 130 dager fra anmeldelse til påtalevedtak i politiet.
Ifølge tall fra Politidirektoratet var den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden 217 dager i 2018. Det er en oppgang fra 198 dager året før og opp fra 178 i 2016.
Provoserende fra regjeringen
I en kronikk i VG om handlingsplanen skriver konstituert justis- og innvandringsminister Jon Georg Dale (Frp) og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) at regjeringen «har levert et historisk løft av norsk politi».
Smaadahl betegner detter som provoserende.
- Handlingsplanen må ikke bli regjeringens alibi for å svikte de utsatte. Det trengs økte ressurser til politiet, det samiske samfunn trenger en egen handlingsplan og voldtekt i nære relasjoner må opp på den politiske agendaen, sier lederen for Krisesentersekretariatet.
Leder av justiskomiteen Lene Vågslid (Ap) er også kritisk til handlingsplanen.
- Arbeiderpartiet har stilt krav om en forpliktende handlingsplan mot voldtekt, og blitt nedstemt. Regjeringens handlingsplan er tannløs, og verken forpliktende eller finansiert. Den vil i liten grad bidra til å løse det virkelig store problemet: At ofre for alvorlig kriminalitet står måneder og år i kø for å få etterforsket en voldtekt, få saken opp i retten og få en fellende dom, sier hun.
Vågslid mener det er vel og bra at planen kommer, men om den ikke følges tett opp, hjelper det ikke stort for ofrene.
- Det er bra at regjeringen tar forebygging og ettervern på alvor, og Arbeiderpartiet støtter dette. Men det er ikke nok. Å etterforske, påtale og dømme voldtektsforbrytere koster penger. Det må regjeringen ta innover seg, sier hun.
Forebygging og ansvarliggjøring
Noen av hovedpunktene i handlingsplanen:
* Gi barn og unge bedre kunnskap i skolen om hva overgrep er. De skal lære om respekt for egne og andres grenser. Dette skal inn i den nye læreplanen, som skal fastsettes høsten 2019.
* Regjeringen vurderer en samlet gjennomgang av straffelovens kapittel om seksuallovbrudd for å sikre at gjerningsbeskrivelser og strafferammer står i et fornuftig forhold til hverandre.
* Riksadvokaten skal vie særskilt oppmerksomhet til saker som gjelder voldtekt.
* Unge menn skal ansvarliggjøres og konsekvensene av å bli politianmeldt for voldtekt skal tydeliggjøres.
* Overgrepsmottakene skal gjøres bedre kjent for publikum. Incestsentrene, krisesentrene og støttesentrene for kriminalutsatte skal styrkes, slik at voldtektsutsatte får bedre oppfølging.
Det er Politidirektoratet som vil få ansvar for å koordinere oppfølgingen av planen. Hvert departement har ansvar for å gjennomføre tiltak innenfor eget ansvarsområde.
