MISFORNØYDE: Vegard Voll og Anna Rimestad Orre er ikke begeistret for regninga de har fått fra Riksantikvaren. Foto: Privat
MISFORNØYDE: Vegard Voll og Anna Rimestad Orre er ikke begeistret for regninga de har fått fra Riksantikvaren. Foto: PrivatVis mer

Skulle bygge fjøs, fikk sjokkregning fra Riksantikvaren: - Vanvittig tungt for oss

Bondepar kan måtte betale 700 000 for en arkeologisk utgraving de aldri ønsket.

(Dagbladet): Vegard Voll (25) og Anna Rimestad Orre (24) skulle bygge fjøs på gården i Rogaland-kommunen Sola, men så stoppet hele prosessen.

Årsaken var en sjokkregning fra Riksantikvaren, ifølge Nationen.

- Vi søkte til kommunen om å bygge et nytt fjøs, og kommunen var positive til saken. Så ville fylket foreta en utgraving for å se etter fornminner, sier Voll til Dagbladet.

Utgravingen skjedde i mai i år, og det ble gjort funn av kulturminner fra jordbruk. Det unge bondeparet risikerer nå en regning på 700 000 kroner, før de kan starte å bygge fjøset.

Denne kostnaden er bonden pålagt å dekke.

- Det er feil at vi skal ta regningen. Vi har ikke interesse av disse utgravingene, og det er vanvittig tungt for oss med så mye penger. Dette er en kostnad som vi må ta rett fra lønna vår, sier Voll.

- Få som får godkjent
Bonden bekrefter at de i dag har sendt søknad til Riksantikvaren om dispensasjon, men han har ikke stor tro på at det kommer til å gå deres vei.

- Vi har ikke så god tro på det, fordi det er få som får godkjent disse klagene. Jeg er fortvilet over hele saken, sier Voll.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Planen var å starte driften i det nye fjøset på nyåret og produsere mer melk, noe de ikke har kapasitet til i det gamle fjøset.

Får støtte fra bondelaget

Nå vil den arkeologiske utgravingen skje til våren neste år.

I tillegg til de enorme utgiftene taper det unge paret inntekt. Blant annet planen om å leie melkekvoten til svigerfar gikk i vasken, og nesten 50 kyr må slaktes.

Bøndene har fått 700 000 i støtte til fjøset av Innovasjon Norge, men føler nå at disse pengene like gjerne kunne blitt gitt til noen andre.

Pengene kommer til å gå fra én statlig aktør til en annen.

- Når det er sånn at kostnadene blir så høye, som i dette tilfellet at det kan velte hele prosjektet, så er Riksantikvaren pålagt å vurdere om det er særlige grunner som tilsier at de skal dekke hele eller deler av kostnaden, sier Per Skorge, generalsekretær i Norges Bondelag, til Dagbladet.

- Må følge opp

Skorge forteller at det er utrolig viktig at bønder stiller opp, vil følge loven og er positivt motivert til å finne og ivareta fornminner. Men det må være rimelig vurdert opp mot hva bonden skal betale, og hva storsamfunnet skal betale.

Balansen er helt feil i dette tilfellet, mener Skorge.

- Regjeringen har lagt stor vekt på å rekruttere unge til næringen. Paret har også fått offentlig støtte til fjøset gjennom Innovasjon Norge. Det er en klar indikasjon på at dette er en ønsket investering, sier han.

- Her må Riksantikvaren følge opp regelverket og gi den enkelte bonde en individuell behandling av saken, legger han til.

Økonomisk risiko

Isa Trøim, seksjonssjef ved Riksantikvaren for arkeologiske kulturminner, forklarer at funnet på Rogaland-parets eiendom er spor etter en bosetting datert til bronsealder og tidlig jernalder.

Per Skorge, generalsekretær i Norges Bondelag. Foto: Bondelaget.no
Per Skorge, generalsekretær i Norges Bondelag. Foto: Bondelaget.no Vis mer

- Noen av funnene tyder også på at området var i bruk allerede i yngre steinalder, dvs. rundt 4000 år f.Kr., noe som også gjør funnene spesielt interessante. Funnene vil gi oss viktig ny kunnskap om forhistorien og om den tidlige bondekulturen i dette området, sier Trøim til Dagbladet.

- Har du en generell kommentar til bøndenes situasjon her?

- Det er viktig at tiltakshavere ikke belastes urimelig for arkeologiske utgravinger. I hvert enkelt tilfelle må vi få nok opplysninger i saken, som gjør at vi kan vurdere om de kvalifiserer til å få utgiftene dekket.

- Behandles hver for seg

- Stemmer det at slike søknader ofte blir avslått?

- De siste tre åra har Riksantikvaren dekket 16,7 millioner kroner til arkeologiske utgravinger og registreringer, ved ulike tiltak i landbruket. Vi behandler hver sak for seg, og sakene blir vurdert ut fra om de er mindre, private eller om de faller innenfor reglene i kulturminneloven om særlige grunner.

- Hva må til for at staten dekker deler av eller hele kostnaden?

- Staten dekker alltid utgiftene til arkeologiske utgravinger ved mindre, private tiltak. Når det gjelder driftsbygninger brukt i næring, er hovedregelen i tråd med bestemmelsene i kulturminneloven, at utgiftene skal dekkes av utbygger.

- Unntaket er om det foreligger særlige grunner, for eksempel om utgiftene til arkeologiske utgravinger er store målt mot de totale byggekostnadene, og sett opp mot økonomien til utbygger eller gevinsten av tiltaket, legger Trøim til.

Ikke «mindre, privat tiltak»

- Burde ikke en liten landbruksbedrift være kvalifisert for dette unntaket?

- Driftsbygninger brukt i næring regnes ikke som et mindre, privat tiltak, ut fra Klima- og miljødepartementets rundskriv «Dekning av utgifter til arkeologiske arbeider ved mindre, private tiltak». Utbyggingen kan imidlertid kvalifisere for kostnadsdekning av særlige grunner, og det vil vi se på i klagebehandlingen.

- Kan slike økonomiske belastninger kan føre til at bønder (og andre) blir mindre ivrige til å lete etter, ta vare på eller rapportere inn fornminner?

- Det finnes ordninger som gjør at både bønder og andre tiltakshavere ikke skal belastes urimelig for arkeologiske utgravinger. Bønder er generelt flinke til å ta vare på kulturminner på eiendommene sine, og til å rapportere inn funn, sier Isa Trøim hos Riksantikvaren.