Tvangsekteskapet

Skulle effektivisere: Flere byråkrater og flere ledere

Tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark skulle gi stordriftsfordeler og mer effektiv drift. Ett år senere jobber det flere i administrasjonen - som fortsatt er delt mellom Tromsø og Vadsø.

GIGANTFYLKE: Troms og Finnmark er nesten en fjerdedel av Norges areal, men har bare 240 000 innbyggere. Alle strukturer ligger fortsatt på plass etter sammenslåingen, derfor styres fylket delt fra Tromsø (bildet) og Vadsø. Foto: Bjørn Jørgensen / Samfoto / NTB
GIGANTFYLKE: Troms og Finnmark er nesten en fjerdedel av Norges areal, men har bare 240 000 innbyggere. Alle strukturer ligger fortsatt på plass etter sammenslåingen, derfor styres fylket delt fra Tromsø (bildet) og Vadsø. Foto: Bjørn Jørgensen / Samfoto / NTB Vis mer
Publisert

Regionreformen skal legge til rette for samordnet oppgaveløsning, samordningen av sektorer og prioriteringer, og for sektorovergripende initiativer.

Den skal forenkle, gi stordriftsfordeler og en tydeligere ansvarsfordeling.

Dette er noen av de gunstige effektene den borgerlige regjeringens regionreform skulle få.

Ifølge regjeringen selv.

I Norges nordligste og desidert største region er det lite å spore av dette.

Dagbladet kan nå vise at det ikke har blitt færre byråkrater, det har blitt flere. Det er heller ikke spor av samordning av sektorer. Tvert imot.

  • Før sammenslåingen var det totalt 353 årsverk som i sentraladministrasjonene i de to fylkene Troms og Finnmark.
  • I den nye sammenslåtte sentraladministrasjonen er det i dag 482. En økning på 129 årsverk i det nye tvangssammenslåtte fylket.

Mye av økningen skyldes at fylket etter regionsreformen har fått ansvaret også for Statens Vegvesen, men ikke alt:

Selv når en trekker fra de 115 årsverkene dette utgjør har den sammenslåtte sentraladministrasjonen lagt på seg med fjorten årsverk.

Doble funksjoner og flere ledere

Samtidig har antallet ledere også økt.

Da Troms og Finnmark eksisterte hver for seg jobbet det 65 ledere i sentraladministrasjonen i de to fylkene. Etter sammenslåingen er det nå 80 ledere i det nye fylket med 243 000 innbyggere.

Det har blant annet sin bakgrunn i at administrasjonen er delt 50:50 mellom Vadsø i gamle Finnmark og Tromsø, som ligger over ti timer i bil fra hverandre.

Avtalen som ble inngått i regionen før sammenslåingen, var at det skal det være like mange ansatte i sentraladministrasjonen på hvert sted. Det skal også være en stedlig ledelse for hver funksjon.

Toppsjefen i administrasjonen har tittel administrasjonssjef og sitter i Tromsø. Men i Vadsø er det en assisterende administrasjonssjef, som er stedlig leder på Finnmark-kontoret.

SPLITTELSE: Fylkesrådsleder i Troms og Finnmark Bjørn Inge Mo (Ap) bereder grunnen for en splittelse - hvis stortingsflertallet endres til høsten. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
SPLITTELSE: Fylkesrådsleder i Troms og Finnmark Bjørn Inge Mo (Ap) bereder grunnen for en splittelse - hvis stortingsflertallet endres til høsten. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer

Tast «1» for Finnmark

Slik er det på alle nivåer:

Av fire fagdirektører under toppsjefen sitter to i Vadsø og to i Tromsø. På motsatt administrasjonssted sitter det en stedlig ledelse.

- Ja, når Tromsø har divisjonsdirektøren så har du en nestkommanderende i Vadsø og visa versa. Når du har to administrasjonssteder, så er det viktig at du kan henvende deg til noen som har fullmakt. Det er 70-80 mil mellom hvert sted, sier Bjørn Inge Mo, fylkesrådsleder til Dagbladet.

- Men det er samme fylkeskommune?

- Ja, men det er to administrasjonssteder.

Ikke engang sentralbordet i det nye fylket virker å være sammenslått.

«Velkommen til Troms og Finnmark fylkeskommune. Trykk «1» for Finnmark, trykk «2» for Troms.» er den automatiske meldingen som møter en, om en ringer den nye fylkeskommunen. Klarer du ikke velge, får du beskjeden lest opp på nytt.

- Varslet skilsmisse

Leif Gøran Wasskog, nestleder i Troms og Finnmark Venstre er ikke overrasket over tallene Dagbladet i dag kan presentere der både ledere og antall byråkrater har økt.

- Det har ligget i kortene. Det må bli slik fordi man holder fast på ulike funksjoner, man får et problem med å ta ut effektiviseringseffekten ved å slå sammen en administrasjon, sier Wasskog og peker på politikerne som har flertallet lokalt.

- Når du har en politisk ledelse som skal gjennomføre sammenslåingen, men samtidig har varslet en skilsmisse, er det et håpløst utgangspunkt. Det blir en gordisk knute som ikke går opp. Fra et organisatorisk ståsted er det helt håpløst. Det blir en veldig usikkerhet for de ansatte, sier Wasskog.

Wasskog mener også sin egen regjeringen også burde gjort mer for å få det lykkes.

KJEMPER: Vadsø har beholdt administrasjonen etter sammenslåingen og halvparten av divisjonene i det nye fylket styres herfra. Her er havnen i Vadsø badet i sol i 2016. Foto: Caviglia Denis \ Hemis.fr / NTB
KJEMPER: Vadsø har beholdt administrasjonen etter sammenslåingen og halvparten av divisjonene i det nye fylket styres herfra. Her er havnen i Vadsø badet i sol i 2016. Foto: Caviglia Denis \ Hemis.fr / NTB Vis mer

- De burde ligget tettere på, for det er ikke bare Troms og Finnmark som sliter. De burde sørget for at en fikk en bedre motivasjon i fylkene for å gjennomføre dette. Det handler om at en føler at en blir tvunget inn i en reform. Det er ingen insentiver eller motivasjonsfaktorer for å få det til å falle på plass på en ordentlig måte. Jeg hadde ønsket at det var en tettere oppfølging fra departementet, sier Wasskog.

Jobber for å splitte

Fylkesrådet bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV som har ansvaret for sammenslåingen nedfelt allerede i innledningen av sin samarbeidsplattform at de vil arbeide for å oppheve reformen og sammenslåingen.

I Finnmark har motstanden vært massiv hele veien. 14. mai 2018 sa 87 prosent i Finnmark nei til å bli slått sammen med Troms i en folkeavstemning, men regjeringen gjennomførte sammenslåingen likevel.

Fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo (Ap) innrømmer at en del av årsaken til at fylkeskommunen er delt mellom Tromsø og Vadsø, er at de planlegger for en splittelse om det som meningsmålingene kan tilsi blir et regjeringsskifte neste år.

- Det er én av årsakene til det. Den andre er at vi under sammenslåingsprosessen var enige om at man ikke skulle bygge ned noen av administrasjonssentrene, men beholde en god tverrfaglig kompetanse.

- Dere jobber for en splittelse?

- Ikke aktivt, men vi har det med oss i det vi gjør. Stortingsvalget til høsten blir avgjørende, sier han.

Forventer innsparinger

I budsjett for neste år planlegges det ikke for at en vil spare inn noe på synergieffekt, men fra 2022 regner politikerne med å ta ut en effektivisering, kommer det fram i økonomiplanen som skal opp til behandling tirsdag.

Her heter det at en vil bruke det neste året på en gjennomgang av organisasjonen der «samordningsgevinster» skal være i fokus.

- Også med de garantiene som er gitt, er det handlingsrom til å ta ut synergier. Vi kan gjøre det ved at ansatte får nye oppgaver, ved naturlig avgang, og når det er stillinger som er ledige kan du flytte om på folk som har andre oppgaver, sier Mo.

Men også i økonomiplanen skinner det gjennom at Troms og Finnmark kan deles igjen:

«Gjennom smartere arbeidsmåter bedre samordning og bruk av den totale kompetansen, vil det være varige økonomiske samarbeidsgevinster å hente, også etter oppdeling av fylkeskommunen.» står det i planen.

- Dårlige kort

Fylkesrådslederen beskriver sammenslåingen som veldig krevende:

- Det er ikke som vi har fått de beste kortene fra regjeringen. Sammenslåingen er krevende i seg selv, økonomien gjør det mer krevende. Men spesielt er det vanskelig at dette gjøres mot innbyggernes vilje. Slike ting bør starte nedenfra og opp, mener jeg, sier Mo.

Han mener han en kan spørre seg hva som egentlig er intensjonen med regionreformen:

- Frp og Høyre er jo egentlig imot hele fylkeskommunen. Det virker nesten som de ikke vil at vi skal lykkes, men bruker dette for å torpedere hele nivået, sier Mo.

- Noen vil mener det kan virke som heller ikke dere vil at det skal lykkes?

- Det kan du kanskje si. Vi har gått til valg på at vi skal deles opp igjen. Men til tross for det, så er vi at på mange områder kan vi trekke synergier av de gamle fylkene. Men du må huske at vi utgjør 24 prosent av Norges samla landareal. Vi ser at det blir mindre tilstedeværelse i fylket, færre politikere og mindre representasjon. Vi ser ingen gode grunner til å videreføre dette.

- Selv om dere er mot det, så er dere jo slått sammen, i et demokratisk vedtak?

- Ja, derfor jobber vi for å gjøre det på best mulig måte og skaffe gode tjenester til folk. Vi tar oppgavene på høyeste alvor og driver ikke sabotasje.

MOTSTANDER: John Karlsen (Frp) ville heller sett et samlet Nord-Norge - som inkluderer Nordland - hvis man først skulle ha fylkeskommuner. Foto: Frp
MOTSTANDER: John Karlsen (Frp) ville heller sett et samlet Nord-Norge - som inkluderer Nordland - hvis man først skulle ha fylkeskommuner. Foto: Frp Vis mer

- Bare tøv

At fylket Troms og Finnmark aldri skulle eksistert er John Karlsen enig i. Han sitter i fylkestinget for Fremskrittspartiet, partiet som er motstander av fylkeskommunen.

- Hvis de først skulle slått sammen og laget et nytt fylke, burde de tatt med Nordland også. Da hadde Nord-Norge stått samlet, sier Karlsen.

Han er sterkt kritisk til hvordan de rødgrønne politikerne styrer det nye fylket, og mener det er åpenbart at de vil gjøre minst mulig i påvente av et nytt stortingsflertall som kan splitte fylket igjen.

- Det er bare tøv at man skal ha doble administrasjoner i Vadsø og Tromsø. De tenker fortsatt på Finnmark og Troms hver for seg, sånn er tankegangen i hele fylkesrådet. Alt legges opp til at det nye fylket skal oppheves, sier Karlsen, som advarer dem som ønsker en splittelse.

For hva er alternativet?

- Det er 70 000 innbyggere i Finnmark. Det bor flere mennesker i Frogner bydel i Oslo. Det er ikke sikkert at alternativet blir noe bedre, sier Karlsen og minner om at mange i Vest-Finnmark - med Alta i spissen - ønsket sammenslåingen og kan finne på å bli igjen i Troms.

- Hva er det igjen av Finnmark da? spør Karlsen.

Den lokale Frp-toppen mener det er åpenbart hva som skjer: Alle strukturer ligger fast til etter valget for å gjøre en eventuell oppløsning enklest mulig.

- De klarer ikke å avvikle og utvikle fylket samtidig. De bereder nå grunnen for å få et vedtak på Stortinget til høsten, det gjenspeiler alt de gjør. Både ved at de beholder både Vadsø og Tromsø som i dag og at de heller ikke gjør noen som helst effektivisering eller samordning, er Frp-Karlsens dom.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer