SE TORSKEN: Kjell Inge Røkke-selskapet Havfisk solgte i fjor to tredjedeler av torsken som skulle sørge for aktivitet i fiskeindustrien i Nord-Norge, til utlandet. Grafikk: Kjell Erik Berg / Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
SE TORSKEN: Kjell Inge Røkke-selskapet Havfisk solgte i fjor to tredjedeler av torsken som skulle sørge for aktivitet i fiskeindustrien i Nord-Norge, til utlandet. Grafikk: Kjell Erik Berg / Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Skulle forsyne Nord-Norge - sender torsken til utlandet

Kjell Inge Røkke selger stadig mer frossenfisk til utlandet, mens han legger ned fiskeindustribedrifter i Finnmark.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet mener: Et nødvendig kystopprør

Havet i nord koker av fisk, og fiskerimilliardær Kjell Inge Røkkes trålselskap Havfisk rapporterer om stadige fangstrekorder.

Kystsamfunn nordpå er likevel i harnisk. Tross veksten leverer nemlig Røkke-selskapet stadig mindre torsk til foredlingsanleggene i Nord-Norge - stadig mer selges til utlandet.

Tall Dagbladet har innhentet fra selskapene, viser at i fjor gikk bare 34,6 prosent av torsken i til filetanleggene i Finnmark og Nordland - filetfabrikker som Røkke-selskapet har såkalte leveringsforpliktelser til. Året før gikk 49,6 prosent av fisken til anleggene.

Det medfører at selv om torskekvoten økte med 30 prosent i fjor, fikk likevel anleggene omlag 240 tonn mindre torsk enn året før.

- Hele opplegget deres har vært å være tålmodige, for så å kunne dra avgårde med fisken. For det er den de tjener på. Det er så kynisk, sier tidligere ordfører i Gamvik kommune, Roger Hansen (Ap), til Dagbladet.

Han var sentral da krefter i Arbeiderpartiet og LO hentet Røkke til fiskefatet i nord - nå vil han kjeppjage ham fra Nord-Norge.

På begge sider av bordet Dette skjer til tross for at den politiske intensjonen med å gi de lukrative torsketrålkvotene til Røkke, var nettopp å sikre forsyning av fisk til mottaks- og foredlingsanleggene i nord.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Vil kjeppjage Røkke fra Finnmark (Krever Dagbladet pluss abonnement)

Trålkonsesjonene Aker Seafoods, nå Havfisk ASA, sikret seg i 2005 og 2006, ble derfor gitt under bestemte vilkår - blant annet leveringsplikt til landanleggene. Målet var å sikre helårsdrift ved filetbedrifter i bestemte kommuner.

- Det er viktig å huske at når vi får adgang på denne ressursen og vi ikke har noen særskatt, så er leveringsplikten bærebjelken i samfunnskontrakten vår. I tillegg skal vi ha maksimalt med verdiskaping på land, sa Røkke til NRK i april 2005.

- Vi har alltid sagt, og skal alltid holdes ansvarlig for leveringsplikten, la han til.

At Røkkes fiskeimperium nå selger mesteparten av fisken til utlandet, betyr imidlertid ikke at leveringsplikten brytes. Allerede i 2003 ble nemlig denne plikten omgjort til det som i praksis er en tilbudsplikt, av daværende fiskeriminister Svein Ludvigsen (H). Nå var det nok å tilby fisken til anleggene.

Og Røkke kontroller både selskapet som tilbyr, Havfisk, og selskapet som blir tilbudt fisk, Norway Seafoods.

SE TORSKEN: Tall Dagbladet har innhetent fra Havfisk og Norway Seafoods viser at to tredjedeler av torsken som skulle holde liv i foredlingsanleggene i Nord-Norge, gikk til utlandet. Grafikk: Kjell Erik Berg
SE TORSKEN: Tall Dagbladet har innhetent fra Havfisk og Norway Seafoods viser at to tredjedeler av torsken som skulle holde liv i foredlingsanleggene i Nord-Norge, gikk til utlandet. Grafikk: Kjell Erik Berg Vis mer

Professor ved fiskerihøyskolen i Tromsø Torbjørn Trondsen mener den økende andelen salg til utlandet et bevisst valg av Røkke og selskapet, 

- Her sitter kjøper og selger på samme side av bordet, og kan avise fisken etter eget forgodtbefinnende. Og de velger å selge fisken ubearbeidet ut av landet, der fortjenesten er høyest, sier han.   
 
- Det er en forretningsstrategi som er bedriftsøkonomisk fornuftig for trålrederiet, men Røkke kolliderer med seg selv. Kvotene han henter opp fisken på, er uløselig knyttet til landanleggene. Fiskeressursene skulle sikre aktivitet og sysselsetting på land, det har vært premisset hele tida, fortsetter han.  

Havfisk fikk i fjor et driftsresultat på 211 millioner kroner, mens Norway Seafoods gikk 10 millioner kroner minus (begge tallene i EBIDTA).

- Omgår regelverket Trondsen har engasjert seg i det pågående opprøret langs finnmarkskysten. I likhet med finnmarkingene som demonstrerer foran Stortinget i dag, gir han politikerne skylda:

- Hele ordningen med leveringsplikt har smuldret bort. Enhver lov har jo et formål, men nå er det helt borte, sier han.

- Det er den norske fiskeriforvaltninga som har sviktet, både røde og blå fiskeriministre. Fiskeripolitikk er komplisert, det er ikke enkelt å sitte i Oslo å styre dette. Sentralforvaltninga er avhengig av råd fra næringen. Og rederne har vært en drivkraft bak den privatiseringen av utnyttelsen av offentlige eiendom som vi har sett over mange år nå, tilføyer Trondsen.

Han viser til at da Røkke fikk dispensasjon fra deltakerloven, som sier at bare aktive fiskere kan delta i fisket, var begrunnelsen klar fra myndighetenes side: Foredlingsvirksomheten er det primære, ikke trålerdriften.

Derfor ble det også - i tillegg til leveringspliklt - satt vilkår om aktivitet på anleggene. I 2006 slo Fiskeridepartementet fast:

«Konsesjonene for å drive de aktuelle trålerne er knyttet til bestemt industrivirksomhet og vil ikke bli tillatt skilt fra denne virksomheten. Ved en eventuell nedleggelse eller reduksjon av industrivirksomhetene som Aker Seafoods Finnmark AS driver i Finnmark, vil ervervstillatelsene og torsketrålkonsesjonene for fartøyene som selskapet kontrollerer (...), kunne bli trukket tilbake. En slik inndragning vil ikke nødvendigvis gjelde trålere/konsesjoner som inntil nå har vært eiet gjennom det anlegg som legges ned el. En inndragning vil blant annet bero på hvilke trålere/konsesjoner som faktisk har levert til det enkelte anlegg.»

Les tillatelsene i sin helhet her.

Formålet med aktivitetsplikten var å opprettholde aktivitet på land. Nå klarer Norway Seafoods-anleggene seg på land klarer sbare fordi 70 prosent av råstoffet de bearbeider, kjøpes fra kystflåten - altså fra mindre kystfiskefartøy.  

- Det er en sterk omgåelse av intensjonene med regelverket. Når landanleggene kjøper fra kystflåten, så sikres aktiviteten deler av året, men det var ikke det som var intensjonen med trålkvotene, sier Trondsen.

Les også: Røkke-selskapene svarer på kritikken: - Vi følger reglene.