IRRITERT NABO: - Hadde de hatt moral, hadde de tatt hensyn til omgivelsene, sier Inger Beate Mellgren, som er nærmeste nabo til asylmottaket som drives på Acems eiendom på Hvalstad i Asker.Foto: Bjørn Langsem
IRRITERT NABO: - Hadde de hatt moral, hadde de tatt hensyn til omgivelsene, sier Inger Beate Mellgren, som er nærmeste nabo til asylmottaket som drives på Acems eiendom på Hvalstad i Asker.Foto: Bjørn LangsemVis mer

Skulle meditere - nå har Acem kranglet i 25 år

Styrtrik meditasjonsorganisasjon i heftig krangel om asylmottak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Asylmottaket på Hvalstad i Asker har i mange år vært en gjenganger i nyhetene, som da det i 2008 ble avfyrt skudd mot mottaket. De færreste vet at det er meditasjonsorganisasjonen Acem som eier bygningene hvor asylsøkerne innlosjeres.

Herfra kommer mye av inntektene som har finansiert en enorm eiendomsoppbygging i Norge og i utlandet.

Sinnrikt system Slik Dagbladet avslørte i helga, har professorene som leder den ideelle organisasjonen bygget opp en skjult eiendomsformue i Norge, Tyskland, Taiwan, Spania, Nederland, Storbritannia, Sverige Danmark og Den dominikanske republikk.

Et sinnrikt system med stiftelser, foreninger og lignende i de enkelte landene, gjør likevel at det er liten eller ingen eiermessig tilknytning mellom den norske organisasjonen Acem og de utenlandske eiendommene.

Nettoverdier på 112 millioner kroner i Acems norske regnskap er trolig mye høyere i virkeligheten, fordi regnskapene er basert på opptil 35 år gamle innkjøpspriser.

Acems årsregnskaper har til nå vært utilgjengelige for offentligheten, selv om organisasjoner med verdier over 20 millioner kroner er lovforpliktet til å sende årsregnskapet inn til Regnskapsregisteret.

Etter at Dagbladet tok kontakt, snudde Acem, og vil nå sende inn regnskapene.

Følte seg lurt Det var ikke asylmottaksdrift som var tanken da Acem kjøpte den daværende Hartmanns Pensjonatskole i 1979, med penger fra blant annet loppemarkeder.

I nabolaget følte flere seg lurt da et asylmottak i 1987 flyttet inn i bygningene hvor alle trodde det skulle drives fredelig kurs- og meditasjonsvirksomhet.

- Det er frekt, sier Inger Beate Mellgren, en av naboene som opp gjennom årene har ligget i stadige krangler med Acem, om blant annet støynivå, byggesaker, trefelling og den kommunale tillatelsen til å drive asylmottak.

25 års krangel Lederen i Acem Norge, skatteprofessor Ole Gjems-Onstad ved BI, avviser at Acem kom til Hvalstad på falske premisser.

- Uansett hva vi har gjort, har noen av naboene villet ha området som et friareal, og alle aktiviteter vi har drevet med, har vært forstyrrende for denne gruppen, sier han til Dagbladet.
Nå har krangelen pågått i nærmere 25 år.

Samtidig har asylmottaket kastet bra av seg økonomisk. Ifølge Ole Gjems-Onstad har Acem Norge årlige brutto leieinntekter fra asylmottaksdrift på 5,5 millioner kroner.

Karibisk ferieparadis Pengene har bidratt til en voldsom eiendomsoppbygging i Norge og i utlandet.

ACEM-TOPP: Skatteprofessor Ole Gjems-Onstad har i rundt førti år vært sentral i meditasjonsorganisasjonen Acem. Foto: Adrian Øhrn Johansen / Dagbladet
ACEM-TOPP: Skatteprofessor Ole Gjems-Onstad har i rundt førti år vært sentral i meditasjonsorganisasjonen Acem. Foto: Adrian Øhrn Johansen / Dagbladet Vis mer

Overfor Dagbladet begrunner Gjems-Onstad eiendomsinvesteringene med at Acem får liten statsstøtte og at det ville ha vært vanskelig for organisasjonen å betjene husleie.

Blant eiendommene Acem har finansiert, er et stort, ubebygget landområde, en mindre strandeiendom og to leiligheter på Den dominikanske republikk. Dette kostet ifølge Gjems-Onstad rundt 10 millioner kroner for 7-8 år siden.

Eiendommene ligger i nærheten av Cabarete ved Puerto Plata, et karibisk feriested med solfylte, gylne strender og et fantastisk klima.

Blant de få som har vært der, er programredaktør Carl-Henrik Grøndahl i NRK, og professorene Are Holen og Halvor Eifring — som alle har reist for egen regning.

Ole Gjems-Onstad har også vært der. Han sier at slike reiser ikke dekkes av Acem hvis det ikke er ren jobbing for organisasjonen.

Stichting Acem International Grøndahl og de tre professorene sitter alle i Acems mektige faglige ledelse, som består av 19 spesielt utpekte personer. De fleste av dem har høye akademiske posisjoner, eller ledende stillinger i institusjoner som NRK og NHO.

Mange regner dette som Acems reelle maktorgan, selv om Acem også har et valgt styre.

De fire sitter også i styret i nederlandske Stichting Acem International, sammen med tre andre.

I stiftelsesdokumentene fra 2008 står det at dette er Acems høyeste internasjonale autoritet, og skal overvåke både meditasjonsmetoder og økonomi.

- Stiftelsen ble aldri operativ, skriver Gjems-Onstad til Dagbladet. Han skriver også at Acem International foreløpig bare er et uformelt samarbeid.


- Hellig mann Fordelingen av styrevervene i Stichting Acem International sier likevel mye om maktforholdene i Acem. Styreformann er medisinprofessor Are Holen ved NTNU, mens Ole Gjems-Onstad er nestleder.

Are Holen er mannen som i 1966 grunnla meditasjonsorganisasjonen Acem, da under navnet Academic Meditation Society (AMS).
Særlig de første årene hadde Are Holen en guru-liknende posisjon.

En hendelse i 1967, da en slange hadde lagt seg utenfor døra hvor Are Holen sov, ble tolket som at han var en hellig mann.

Maharishi Mahesh Yogi Are Holen selv er overrasket over at slangehistorien fortsatt fortelles.

MAHARISHI: Organisasjonen som idag heter Acem var i begynnelsen tett knyttet til bevegelsen til Maharishi Mahesh Yogi, som her er fotografert sammen med skuespilleren Mia Farrow i 1968. Foto: AP
MAHARISHI: Organisasjonen som idag heter Acem var i begynnelsen tett knyttet til bevegelsen til Maharishi Mahesh Yogi, som her er fotografert sammen med skuespilleren Mia Farrow i 1968. Foto: AP Vis mer

«Det var i 1967 på ashramen til Mahesh Yogi, siste natten før start på hjemreisen til Norge etter et halvår i India. En slange kveilet seg opp foran døren til hytten hvor jeg sov», forteller Are Holen i en epost til Dagbladet.

Inderne tolket dette som at han var en hellig mann.

«Historien holdes kanskje ved liv av noen som enten tror på slikt eller noen som ønsker å mistenkeliggjøre vår nøkterne holdning til meditasjon og dens virkninger», skriver Holen.

—Et kall Etter bruddet med Beatles egen guru Maharishi Mahesh Yogi i 1972, vokste kretsen rundt Are Holen. Samtidig fjernet Acem seg fra de religiøse røttene i India. Budskapet var meditasjon som kilde til indre ro, avhold fra røyk og rusmidler, og vegetarianisme.

— Målet er å fullbyrde et kall, sa Ole Gjems-Onstad i et intervju midt på 1970-tallet.

Den samiske forfatteren og sjamanen Ailo Gaup var internblad-redaktør de første årene.

— Are Holen var vel både Gud og far. Jeg ble «frelst», med livsstil, vennekrets og meningen med livet, sier Gaup, som sier han er glad for å ha vært med, men også for å ha blitt «sparket ut», han tror det var i 1976.

Are Holen oppfatter dette som useriøst, og sier at Acem har tilstrebet å ikke være en guru-bevegelse.

- Ikke sekt Av dem som har gått ut de senere årene, vil ingen stå fram offentlig.

Noen ville føle det som et svik, andre sier at lederne er innflytelsesrike personer i høye stillinger.

Dagbladet har likevel fått høre om egne Acem-brylluper, Acem-konfirmasjoner og Acem-begravelser. Noen har mistet kontakten med venner utenfor, og noen bruker uttrykket «sekt». Det avviser ledelsen, som sier at miljøet er åpent for diskusjon og at man ikke må være vegetarianer eller avholdsperson.

- For å betegnes som sekt, må man ha et religiøst innhold felles, sier Acem Norges leder Ole Gjems-Onstad.

Acem-begravelse Han og NHO-direktør Tor Hersoug har skrevet kursboka i Acems motstykke til konfirmasjonen, det såkalte Overgangsstudiet. Den skal bevisstgjøre om valgene de unge står overfor, og er ifølge Gjems-Onstad ikke en innføring i en spesifikk Acem-tenkning.

Da et framstående Acem-medlem ble begravet i 2009, sto Hersoug for begravelsen, mens Holen holdt tale. Slike begravelser skal ha blitt holdt to-tre ganger.

Gjems-Onstad sier at disse ikke var fortrolige med verken Human-Etisk Forbund eller kirken, og at det var et forsøk på å gi begravelsen en «sober, moderne form».
Han sier at et «Acem-bryllup» bare er et bryllup med mange gjester fra Acem, og at uttrykket ikke lenger brukes.