VITNER MOT BREIVIK: Fem personer som var på Utøya vitner mot Anders Behring Breivik i retten i dag. Foto: Bjørn Langsem
VITNER MOT BREIVIK: Fem personer som var på Utøya vitner mot Anders Behring Breivik i retten i dag. Foto: Bjørn LangsemVis mer

- Skulle ønske han fikk 21 års fengsel ganger 77

Utøya-overlevende Elin Skovly i Norsk Folkehjelp liker dårlig at massedrap gir «kvantumsrabatt».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Elin Skovly fra Norsk folkehjelp har vært med på sanitetsarbeidet på AUF-leiren på Utøya i 20 år. I fjor var hun der igjen, men denne sommerleiren ble helt annerledes enn alle andre.

Sammen med fem andre frivillige fra Norsk folkehjelp, blant dem ektemannen og niesen, fikk hun 41 ungdommer til å barrikadere seg i skolestua. Slik overlevede alle sammen.

I dag skal hennes kollega Even Andre Øien Kleppen i vitneboksen for å fortelle om de nervepirrende timene. Elin Slovly har fulgt nesten hele rettssaken fra rettslokalene i Hønefoss, men i dag kommer hun til Oslo tingrett for å støtte kollegaen.

- Jeg skulle ønske straffesystemet i Norge var slik at han kunne få 21 års fengsel for hvert eneste drap. Det føles feil at han får strafferabatt for å ha drept mange. Ellers synes jeg rettsprosessen har vært veldig ryddig, sier Skovly til Dagbladet.

Panikk Da skuddene startet den 22. juli var Skovly i ferd med å forberede et samtalerom i folkehjelpsleiren i tilfelle noen var direkte berørt av bomben i Oslo og trengte noen å snakke med. Informasjonsmøtet i kafébygget var akkurat ferdig og flere ungdom hadde kommet ned til dem.

- Noen ropte at vi må løpe og se hva det er som skjer. Så kom det en ny skuddsalve. En kollega av meg forsto hva dette var og ropte «bli her — dette er skudd.» For å få dem unna begynte vi å jage folk inn i skolestua, forteller hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skuddene fortsatte og etter en liten stund kom det flere ungdom løpende — i vill panikk. De frivillige fortsatte å hente dem inn i bygningen som kalles skolestua.

- De fortalte at det var noen som skjøt. Ei av jentene viste fram armen og sa at hun var skutt, sier Skovly. Jenta ble umiddelbart skjermet inne på et eget rom sammen med to folkehjelpere , for ikke å skremme opp folk.

Enkelte av ungdommene ville gå fra skolestua for å lete etter venner.

- Der var vi veldig strenge, og nektet dem det. Ingen fikk gå ut, forteller hun. Til slutt var det ingen flere utenfor og de låste dørene.

Barrikaderte vinduene Inne i skolestua syntes Skovly at vinduene gjorde dem alt for utsatt.

- Vinduene så ut som de ropte på meg, forteller hun. Hun ba derfor ungdommene om å være stille og sette madrasser og møbler foran vinduene slik at det ikke var noe innsyn. I tillegg skrudde de av lyset og la seg ned på gulvet.

Utenfor hørte de stadig skudd — av og til i nærheten, av og til lenger vekk.

- Mange hyperventilerer og det var telefoner som ringte i ett sett. Vi ba dem om å skru dem av eller slå dem på lydløst.

Plutselig hørte de at en person tar i den låste inngangsdøra. Så skjøt gjerningsmannen to skudd gjennom vinduet i døra og inn i huset. Ingen ble truffet, men ut fra skuddhullene ser de at han var bare centimeter unna å treffe folk.

- Da ble det et voldsomt stress i rommet. Ingen skrek, men det var forpinte ynk. Mange krøp inn på soverommene og under senga. Jeg ventet på at det skulle single i glass, men ruta knuste aldri. Kanskje var det det som reddet oss. Ellers så vet vi at det er en kjent teori at slike som ham kvier seg for å gå inn låste dører, sier hun.

FØLGER RETTSSAKEN: Elin Skovly fra Norsk Folkehjelp overlevde massakren på Utøya ved å gjemme seg i skolestua. Nå følger hun rettssaken mot Breivik. Foto: Privat
FØLGER RETTSSAKEN: Elin Skovly fra Norsk Folkehjelp overlevde massakren på Utøya ved å gjemme seg i skolestua. Nå følger hun rettssaken mot Breivik. Foto: Privat Vis mer

- De første minuttene lå vi helt paralysert. Vi klamret oss til gulvet og håpet at han ikke skulle komme inn. Etter hvert hørte vi at skuddene hadde fjernet seg. Da forsto vi at han ikke var utenfor lenger.

Etter det som kjentes som en evighet kom politiet og evakuerte dem fra stedet.

- Føler på trusselen Elin Skovly synes det er tøft å følge straffesaken i retten.

- Det er tøft å høre hvor kald han er, og vite hvor mange som er berørt av det han har gjort. Når han forklarer seg om drapene høres det ut som om han snakker om legoklosser han har skutt med luftpistol, synes hun.

I tillegg til å være aktiv som frivillig i Norsk Folkehjelp er Skovly også engasjert i lokalpolitikken.

At Breivik sier at Norsk Folkehjelp er et legalt mål og at ledelsen vår er å betegne som forrædere, gjør at jeg kjenner litt ekstra på trusselen siden jeg både er lokalpolitiker og sitter i styret sentralt i Norsk Folkehjelp, sier Skovly og forteller at hun har gått noen runder med seg selv etter 22. juli.

- På dårlige dager har jeg tenkt på om man virkelig skal fortsette å engasjere seg og stille seg for hugg. På gode dager tenker jeg det motsatte.

At Breivik har forklart at han hadde planer om å tenne på skolestua bryr hun seg derimot ikke om.

- Første gang jeg hørte det, kjente jeg svetten på ryggen. Men dette skjedde ikke. Jeg var tidlig ute med å si at vi må forholde oss til det som skjedde, ikke til det som kunne skjedd.

Hun sier hun føler Breivik har stjålet et år av livet hennes, og gleder seg mest av alt til rettssaken er ferdig:

- Da kan vi endelig få livene være tilbake.

BARE SYV KOM HJEM: Åtte personer fra Norsk Folkehjelp jobbet som frivillige på Utøya. Bare sju kom hjem. Hanne Anette Balch Fjalestad ble drept av gjerningsmannens kuler. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
BARE SYV KOM HJEM: Åtte personer fra Norsk Folkehjelp jobbet som frivillige på Utøya. Bare sju kom hjem. Hanne Anette Balch Fjalestad ble drept av gjerningsmannens kuler. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet Vis mer