- Skulle sprenges i lufta

Midt på natta snek hevngjerrige gjengmedlemmer seg inn på gårdsplassen til en politimann på Sørlandet, og la en bag med 20 kilo dynamitt under bilen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bare tre meter fra huset der småbarnsfamilen sov, ble lunta på den enorme dynamittbomba tent.

- Lunta brant i sju minutter, før den mirakuløst slokket av seg selv, forteller «Per». Hadde bomba gått av, hadde både familien og naboene blitt blåst i lufta.

Attentatforsøket skjedde i 1988. Først etter 14 år forteller familien om opplevelsen som har preget dem siden. De sliter fortsatt med traumer. De er engstelige for hva som kan skje i framtida. - Kanskje vår historie kan hjelpe kolleger i framtida, sier tjenestemannen.

En skam

- Vi har ikke fått noen oppfølging. Det føles som en skam. Jeg tror politiledelsen ble paralysert, sier kona til politimannen.

Det var hun som fant dynamittbagen, dagen etter sprengningsforsøket.

- Mannen min hadde kjørt på jobb. Jeg så det sto en bag igjen, midt på gårdsplassen der bilen hadde stått. Da jeg gikk ut for å se, stakk det noe opp. Jeg trakk den ut, og sto plutselig med en dynamittkubbe i hånda, forteller hun.

- Jeg opplevde på jobben at kolleger og ledelsen hadde vanskelig for å forstå at dette var virkelig. De trodde nesten ikke på det, forteller «Per».

Skadeverk

I tre dager hadde familien politivakt om natta, slik at de kunne sove.

- Men av budsjettmessige hensyn, ble det avviklet, sier «Per».

To personer ble pågrepet for attentatforsøket. Påtalemyndigheten ville først tiltale dem for forsøk på skadeverk.

- Det er det samme som å knuse et vindu, men ikke få det til, sier «Per».

Den ene gjerningsmannen ble til slutt dømt for forsøk på mordbrann, mens den andre slapp unna med dom for forsøk på skadeverk. Saken ble anket helt til høyesterett. Der ble straffene halvert til henholdsvis 4 og 2 år fordi det hadde gått lang tid.

- Vi har hele tiden etterlyst at tiltak må tre i kraft automatisk, når tjenestefolk utsettes på denne måten. Det må være et system. Det har jeg fortsatt ikke sett noe til. Vi er fotfolket i kampen mot kriminalitet, og det må gjøres noe for å beskytte oss, særlig med den tendensen vi ser nå. Hvis ikke vil det ramme langt opp i systemet, advarer «Per».

Ble ikke hørt

Flere truede tjenestemenn retter kraftig kritikk til politiledelsen. En politimann på Vestlandet hadde lenge uttrykt bekymring ovenfor sin ledelse. Den kriminelle hadde i en årrekke truet med å drepe ham. Ved en anledning ble hjulkapslene på privatbilen løsnet, uten at det fikk ledelsen til å høyne beredskapen.

- Det var en fæl opplevelse å leve som kommandosoldat i egen bolig. Men ledelsen tok ikke min bekymring på alvor før det var for seint, forteller «Carl».

En natt endte det med at den kriminelle helte bensin langs store deler av husveggen, og tente på. Målet var å drepe politimannen, og hele hans familie.

- Det fikk jeg vite av et vitne i etterkant. Heldigvis var familien bortreist, og selv om klokka var ett om natta, satt jeg våken. Jeg hørte bensineksplosjonen, og kom meg ut, forteller han til Dagbladet.

Kort tid seinere ble gjerningsmannen pågrepet av væpnet politi, og dømt. Først da ble «Carl» tatt på alvor.

- Vi får ikke gehør. Det er et hav av forskjell mellom virkelighetssansen til operative politifolk, og lederne som sitter trygt bak et skrivebord. Det er nærmest en lederholdning at «vi må tåle litt» når vi er politi, sier han oppgitt.

- Alle beskyttelsestiltakene jeg har fått, har jeg måttet kjempe for. Jeg har ikke møtt en leder som tar dette på alvor, sier «Arne».

I Dagbladet i går kunne han fortelle om hvordan han, og flere politifolk, blir forfulgt og drapstruet av hardbarkede kriminelle miljøer.

Slår alarm

Politiets Fellesforbund (PF) slår full alarm, og har gitt den nye trusselen høyeste prioritet. PF-leder Arne Johannessen bekrefter kritikken fra sine forfulgte medlemmer, og mener politiets ledelse og Justisdepartementet for seint har innsett alvoret.

- Dette er en alvorlig trussel mot vårt arbeidsmiljø. Vi har tilfeller der tjenestefolk har vært millimetere fra å bli drept. Men straffen gjerningsmennene får står overhode ikke i forhold. Land som Danmark har kommet mye lenger i å bekjempe denne utviklingen. Der oppfattes trusler og vold mot politiet som et overgrep mot hele rettsstaten og demokratiet. Dermed gir det en helt annen straffeutmåling en det vi ser i Norge, sier han.

- At noen får to års fengsel for trusler mot en politimann er som ei pølse i slaktetida. Vi må få disse politifolkene beskyttet, og «fjernet» fra de offentlige registrene. Samtidig må det statueres tydelige eksempler, sier Johannessen. Han er positiv til vitnebeskyttelsesprogrammet.

Skal henrettes

TAR SAKEN ALVORLIG: -Politifolk må kunne gå trygt på jobb, men desverre tror jeg de skildringene som har kommet frem gjennom Dagbladet er noe tjenestemenn opplever over hele landet, sier justisminister Odd Einar Dørum.