- Skulle tro det var for 50 år siden

Oslos utesteder stengt for amerikanere med feil farge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette sier utestedene

- Dørvakter tvunget til å sile klientellet
Opplevd dette selv? Fortell om det i utelivsbloggen!

(Dagbladet.no): Lørdag kveld klokken 23.30, utenfor utestedet Kaare Hansen.

- Her er det lukket fest.

Dørvakten er bestemt i stemmen og stiller seg slik at han sperrer for inngangspartiet.

- Kom igjen, vi er fra New York, det er vår siste kveld her, sier Sam på engelsk.

- Nei, det er privatfest.

- Privat? Må vi stå på gjesteliste?, sier Sam og får et bekreftende nikk fra dørvakten.

- Hvem kan vi snakke med for å bli satt opp på gjestelisten?

- Sjefen min. Men han er ikke her nå, sier vakten og avslutter samtalen ved å snu ryggen til og gå lenger inn på sitt område.

Med et skuldertrekk forlater Sam og vennene passasjen i Rosenkrantzgate der Kåre Hansen ligger.

- Skal du inn? Den samme vakten er tilbake og henvender seg til meg. Samtidig løfter han opp tauet som symbolsk sperrer inngangen slik at jeg kan komme inn.

- Er det ikke lukket fest her da?

- Nei, nei, bare gå inn.

Heller ikke den glade guttegjengen som kommer bak, med slitte jeans og joggesko, får noen spørsmål før de går inn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Viser førerkortet

Sam og Patrick er henholdsvis fra New York og Philadelphia. De er på besøk hos sine amerikanske venner i Oslo.

- Tro det eller ei, men jeg har hørt mye om Oslo før jeg kom hit. Dere deler jo ut Nobels fredspris! Det er en internasjonal by, så vi trodde virkelig ikke at hudfarge skulle ha noe å si her, sier Patrick når Dagbladet.no møter ham tidligere på kvelden.

Men det har det. Hver kveld har de tatt frem sine beste klær for å møte lukkede dører på mange av Oslos in-steder.

- På et utested torsdag sto vi først i køen i tre kvarter, mens de slapp alle andre forbi oss. Det var iskaldt og skikkelig flaut å bare stå der i veien.

- I Philly er det ingen som nekter deg adgang så lenge du har riktig klær og er gammel nok. Det finnes nok noe skjult rasisme, at de bruker lang tid på å servere deg drinker for eksempel, så du skjønner at de ikke vil ha deg der, men det er ingen som blir nektet i døra på den måten, sier Patrick.

- Jeg har prøvd å vise førerkortet mitt, så de virkelig tror meg når jeg sier at jeg er fra New York, skyter Sam inn.

- Og vet du, det verste med det hele, er at de spiller min musikk, amerikansk musikk, og så nekter meg adgang fordi jeg ikke passer inn! fortsetter han.

Mange påskudd

Jo flere steder de forsøkte å komme inn på i løpet av sitt ukelange besøk, og ble nektet, jo mer oppgitt og flaue ble vennene de besøker.

Også de har feil hudfarge. Eneste forskjellen er at de blitt vant til denne behandlingen.

Lavelle Emerson har bodd i Europa de siste 18 årene. Han er tidligere profesjonell basketballspiller og trener nå 1. divisjonslaget til Persbråten Basketball klubb.

- Vi må bare ta det med et smil, men det er egentlig veldig frustrerende. Jeg er 42 år gammel, har bra utdannelse, kler meg alltid bra og kan te og oppføre meg. Det burde holde.

- Det er mange steder vi ikke gidder å forsøke lenger, fordi vi vet at det ikke nytter, forteller en kamerat av Lavelle og verten for Sam og Patrick.

Han er også fra USA og er tidligere basketballspiller. Nå jobber han med å hjelpe vanskeligstilt ungdom i Oslo og vil derfor være anonym.

På oppfordring begynner han å ramse opp alle forklaringer han har fått gjennom årene på forskjellige utesteder i byen.

Det vanligste er at det er lukket eller privat fest og at man må stå på gjesteliste. Feil klær er en annen mye brukt unnskylding.


- Jeg har blitt nektet inngang på hip hop-steder fordi jeg har på meg joggesko. Alle andre går rett inn, joggesko eller ikke. Jeg har også fått høre at «i dag er det mye elektriske gitarer og rock og sånt», i håp om at vi skal gå videre, selv om vi vet og hører at det er hip hop de spiller, forteller han en smule resignert.

- Jeg har også opplevd å betale 200 i inngangspenger, når alle andre slipper inn gratis eller betaler en femtilapp.

Også deres gjester er oppgitt over dette. På en uke har de rukket å bli lei av å bli målt opp og ned og ikke funnet verdig.

- Det er akkurat som om vi skulle vært 50 år tilbake i tid. For det her blir helt, helt feil i år 2005. This is really messed up, mener Patrick.

Plukket ut av køen

Motvillig lar de seg overtale til å bli med et siste sted der de ble nektet adgang tidligere i uka.

Det er også deres siste kveld i Oslo, og de har fått nok av offentlig ydmykelse.

Alle er pent kledd, med nystrøkne skjorter og ordentlige sko.

Vi forsøker Stravinsky der Lavelle i fjor feiret mesterskapsgullet med sin forrige klubb Bærums Verk Jets.

Nå får han knapt lov til å stille seg i kø der, før en av dørvaktene gir beskjed om at ingen i selskapet kommer inn fordi en har feil jakke.

- Jeg har ikke tenkt å ha på meg jakke inne, men hvis du vil kan jeg ta den av meg og legge den igjen utenfor.

- Nei, det går ikke, er den eneste beskjeden de får. Ut av køen! Alle sammen!

Foran alle, både de som står og røyker og de som venter å komme inn, må de slukkøret gå ut av køen.

- Det var jo det vi fortalte deg. Håper du ikke ble for sjokkert, men det er bare sånn det er, sier kameraten til Lavelle nesten unnskyldende.

Gir opp

Venninnen Kaia Torkildsen var med Sam og Patrick ut forrige uke. Hun opplevde behandlingen så urettferdig at hun valgte å ta kontakt med Stravinsky for å få en forklaring.

- Jeg fikk snakke med daglig leder på telefon. Først mente han at det må ha skjedd en feil. Etter hvert innrømmet han at de ønsker blandet klientell og at folk blir nervøse hvis det blir for mange av én gruppe.

Hun mener at dette er et utbredt problem for mennesker med ikke-norsk etnisk bakgrunn.

- Det er mange steder de ikke kommer inn her i byen. Det ender med at gutter, som har lyst til å gå ut og danse, ender opp på brune puber på Grønland, for der vet de i hvert fall at de kommer inn.

- Jeg blir skikkelig forbannet, ikke minst fordi det er ille å se vennene sine bare gi opp, fordi de føler at det er ingenting de kan gjøre.

BLIR HELT FEIL: Patrick (til v.) og Sam fra USA er på besøk hos venner i Norge. De forventet ikke å bli møtt av lukkede dører på utestedene i hovedstaden.
FRUSTRERENDE: - Jeg kan ikke bare stikke innom et sted etter jobben, men må alltid ha på meg fine klær. Den største bekymringen er ikke å finne noe å ha på seg, men å finnet et sted jeg kommer inn, forteller Lavelle Emerson utenfor utestedet Harveys der han og vennenne er alltid velkomne.
SKAL IKKE VÆRE SÅNN: - De gutta her kunne vært basketstjerner fra USA, for alt det utestedene vet, også får de den dårlige behandligen, mener venninnen Kaia Torkildsen.
VANT TIL AVVISNINGEN: - Eneste gangene vi kommer inn på en del steder, er når noe der går god for oss. Det er ikke hvem du som betyr noe, men hvem du kjenner, forteller kameraten til Lavelle.