Skulle vært med døds-flyet

RIEMST, BELGIA (Dagbladet): Norske Cecilie Bråthen, 36, med tvillingene Sofie og Odvar, 3, skulle ha vært med Swissairflyet som styrtet utenfor Canada. De var booket inn, men mannen foran dem i køen fikk den siste ledige plassen. Bagasjen deres ligger trolig på havbunnen utenfor Peggy's Cove.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg tenker mye på de som sto i køen sammen med meg og lurer på hvem av dem som kom med i flyet. Da jeg så eiendelene som fløt på havet tenkte jeg at det kunne ha vært mine, og at de sørgende ved fyret i Peggy's Cove kunne ha vært mine nærmeste.

Cecilie Bråthen tenker hele tida på det som kunne ha skjedd. Men som ikke skjedde. Ved et mirakel ble hun og tvillingene hennes ikke med ulykkesflyet. Flyet var overbooket.

Hennes opprinnelige fly hjem fra New York, med et annet selskap, var kansellert. Derfor endte hun i køen til Swissair-flighten. Der ble hun først booket inn, men så viste det seg at mannen før henne i køen, som hun bare så ryggen på, hadde fått den siste plassen.

Vil ikke vite

- Jeg er somlete og distré. Og så reiser jeg med to barn. Hvis jeg hadde vært litt raskere til å skifte bleier eller drikke opp kaffen min hadde jeg kanskje blitt med likevel?
Hun vet ikke og vil ikke vite det. Hun kom fra ferie i Norfolk i Virginia og skulle hjem til Belgia, i den bitte lille byen Riemst, der hun og mannen Vidar Sørensen bor med tvillingene. Han jobber i NATO, og hun er hjemmeværende, med tvillingene på skole hver formiddag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da Swissair-luken ble stengt måtte hun overnatte alene i New York med tvillingene.

- Uten bleier og tannbørste. Bagasjen var sjekket inn fra Norfolk direkte til Brussel. Den er ikke kommet fram ennå. Jeg tror den ble sendt med Swissairflyet. Jeg må få visshet i det før jeg blir ferdig med dette.
Barna lengtet hjem til det brune huset i Riemst. Neste dag fikk hun et annet fly til Brussel via Zürich. Det var først da det landet at hun fikk vite det av en service-mann i Brussel.

Reaksjon

- Det første jeg så for meg var de jeg hadde vært sammen med i køen. Jeg var kjempeglad for å ha sluppet unna. Men den største reaksjonen kom ikke før jeg kom hjem, og måtte være alene noen dager før Vidar kom hjem. Det gikk noen dager før det gikk opp for meg. Da jeg så eiendelene flyte i havet på CNN, tenkte jeg at det like gjerne kunne ha vært mine sko.

Cecilie Bråthen trenger tid. Hun kunne ha trengt psykolog da hun kom hjem.

- Det må ta den tida det tar. Barna forsto heldigvis ingen ting, men de merket at mamma var annerledes. Jeg klarte ikke å skjule det.
- Tenkte du selv at du kunne ha dødd?

- I ettertid kanskje. Da jeg så de pårørende ved fyret tenkte jeg at det kunne ha vært Vidar. Jeg lurte på hvordan han ville klare seg alene. Neste gang vi reiser vil jeg at vi skal reise sammen.

Hun sier at hun ikke er redd for å fly, men hun ville ikke hente bestevenninnen Ellen på flyplassen i Brussel, og når familien skal hjem til Norge i oktober kommer de til å kjøre bil og ta Kielfergen.

- Jeg skal jobbe med meg selv for å bli kvitt det, og skal komme over det. Det er farlig å kjøre bil også, sier Cecilie Bråthen som mener det er en mening med det som skjer og at alle har en forutbestemt tid. Hun tror ikke på skjebnen, men det bare er sånn.

FIKK IKKE PLASS: Overbooking reddet Cecilie Bråthen og tvillingene hennes fra Swissair-ulykken.