Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Skulle vise at passiv røyking ikke var farlig

Fra 1990 til 1992 brukte tobakksprodusenten Philip Morris minst tre millioner kroner på å finansiere et forskningsprosjekt ved det medisinske fakultet ved Universitetet i Trondheim. Lederen for prosjektet, professor Odd G. Nilsen, holdt nær kontakt med selskapet under arbeidet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter det Dagbladet kjenner til, er professor Odd G. Nilsen ved Institutt for farmakologi og toksikologi ved Universitetet i Trondheim den eneste i Norge som har samarbeidet med og blitt sponset av Philip Morris. Selskapet produserer blant annet Marlboro, og er en av verdens største tobakksfabrikanter.

Strategiplan

I februar 1988 la selskapets europakontor opp en strategi for å hindre at stadig flere land skulle innføre røyke-lover, slik Norge gjorde samme år.

Vitenskapsmenn, myndigheter og publikum skulle overbevises om at passiv røyking ikke var farlig, og at de vitenskapelige undersøkelsene som hevdet dette, ikke holdt mål. Den eneste måten å motbevise dette på, var å framskaffe ny forskning.

Gjennom sitt europeiske forskningssenter, Science & Technology (S&T PME), stilte Philip Morris vel 11 millioner kroner i året til disposisjon for å få tak i vesteuropeiske forskere og sette i gang forskningsprosjekter. I 1988 hadde selskapet allerede kontrakter med seks laboratorier i Europa.

«I tillegg håper S&T PME å få til en kontrakt med professor Odd G. Nilsen ved Universitetet i Trondheim for å skaffe en forskningsbase i Skandinavia,» skriver selskapet i det interne strategidokument datert 20. februar 1988.

Millionbeløp

Philip Morris lyktes. I 1990 mottok professor Odd G. Nilsen 1,84 millioner kroner fra Philip Morris for å utvikle en metode som kunne måle innholdet av nikotin i hår. Instituttet var en del av det medisinske fakultet ved Universitetet i Trondheim, det som i dag heter Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU).

Nilsen fikk en treårig kontrakt med selskapet. Fra 1990 til 1992 fikk forskningsprosjektet hans minst tre millioner i støtte fra Philip Morris. Men tobakksgiganten ønsket å tildekke den direkte forbindelsen med forskerne:

«Av lovlige og logistiske grunner er det ventet at Covington & Burling fungerer som et mellomledd mellom Philip Morris og disse forskningssenterne så snart de har etablert et permanent kontor i Europa,» står det i strategidokumentet.

Opprettet firma

Det amerikanske advokatfirmaet Covington & Burling åpnet kontor i London, og Odd G. Nilsen fikk en egen kontaktperson i firmaet, advokaten Charles Lister. Alle utbetalinger i prosjektperioden til Nilsen gikk gjennom advokatfirmaet.

På den annen side sendte heller ikke Nilsen alle kravene om betaling direkte fra Universitetet i Trondheim. 26. juni stiftet nemlig Nilsens kone, fysiokjemikeren Turid Nilsen og hans medarbeider Kolbjørn Zahlsen, et eget selskap kalt Bioanalytica.

Samme dag sendte han tre krav på totalt 930000 kroner til Covington & Burling.

Beløpene skulle dekke de tre første delene av arbeidet i 1992. Kravene ble sendt på brev med Bioanalyticas logo, ikke på brevarkene til Universitetet i Trondheim slik Nilsen gjorde tidligere. Kontonummeret var også endret siden den første fakturaen ble sendt i 1990.

Hadde kontroll

Men Philip Morris og dets forskningsinstitutt S&T ga ikke fra seg penger uten samtidig å ha kontroll:

«S&T PME må nødvendigvis arbeide tett med laboratoriene vi har kontrakt med for å forsikre oss om at deres forskning er forsvarlig fra et vitenskapelig synspunkt...» heter det i strategidokumentet.

I arkivene til Philip Morris har Dagbladet funnet et stort antall utkast til forskningsrapporter og artikler som Nilsen skulle publisere i vitenskapelige tidsskrift. Innvendinger Nilsen har fått fra tidsskriftene, er arkivert sammen med referater fra telefonsamtaler mellom Nilsen og representanter for Philip Morris. Her er også rapporter fra møter mellom partene og besøk som er gjort hos Bioanalytica.

Samtidig kommer det fram at Nilsens materiale er kopiert og videresendt til Philip Morris' kontakter, for at også de skal kommentere arbeidet hans. Det er tydelig at begge parter satte pris på det samarbeidet:

«Takk for hjelp og kommentarer til denne artikkelen,» skriver Nilsen idet han oversender nok en artikkel til Philip Morris i 1994.

«Så å si alle kommentarene våre ble tatt i betraktning og korrigert deretter,» heter det i en rapport fra Philip Morris' hovedkontor.

Denne rapporten refererer fra en telefonsamtale hovedkontoret hadde med Nilsen 20. august 1993 vedrørende en artikkel som skulle publiseres i et vitenskapelig tidsskrift.

Oppgir støtten

I slutten av noen rapporter og artikler nevner da også Nilsen at prosjektet har fått tilskudd fra Philip Morris Europa. Men etter hvert utelates tobakksgigantens navn, selv om Nilsen fortsetter samarbeidet med selskapet og også mottar honorarer fra dem. I 1994 ble selve forskningen støttet med 190000 kroner, mens Nilsen personlig mottok 160000 kroner.

Siste gang Dagbladet vet at partene møttes, var 26. juli 1996. Formålet var å diskutere framdriften i forskningen, og mulige retninger videre.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media