Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Skutt Sparket Stukket

Se godt på bildene. To unge menn og en tenåringsjente merket for livet av gatevolden. Den ene sparket ned i kø foran et utested i Oslo, den andre skutt gjennom munnen, og Mai Brit Olsen (19) knivstukket i halsen. Dette er bare tre av flere hundre voldsskader som årlig blir behandlet av kirurgene på Ullevål sykehus.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- I løpet av 90-årene har volden opptrådt hyppigere, råere og mer umotivert enn før. Så seint som på 80-tallet behandlet vi få alvorlige voldsskader, sier kirurg, spesialist på stikk- og skuddskader og overlege Johan Pillgram-Larsen ved Ullevål sykehus. Han får støtte av kollegene: Avdelingsoverlege, nevrokirurg og spesialist på hodeskader Bjørn Magnæs, og kjevekirurgen professor Per Skjelbred.

De er bekymret over utviklingen.

Trenger skaderegister

- Før stoppet voldsmannen å slå når offeret lå på bakken. I dag sparker han gjerne noen ekstra ganger for å markere sin aggresjon, sier Per Skjelbred.

I løpet av fjoråret tok Ullevål sykehus imot 34 voldsofre med knivsår, og seks med skuddskader. Fire personer pådro seg kritiske skader etter at de var blitt slått ned. 42 personer fikk ansiktsskader som følge av vold, mens antallet hodeskader ikke er kjent.

- Vi trenger et skikkelig skaderegister. I dag føres det ikke tilfredsstillende statistikk over type skader og årsak. Vi må selv analysere materialet, derfor har vi ikke tall på alle de ulike voldsskadene, sier Pillgram-Larsen.

Statistikken viser at hver femte pasient med skuddskade dør, mens hver 30. dør av stikkskader.

Ikke sjelden skjer det kirurgiske inngrepet på mottakelsesrommet, fordi det ikke er tid til annet. Der skal de mest nødvendige instrumentene, som sag, hammer og meisel, alltid ligge klare. Behandlingen er kostbar, bare en skrue til et kjevebrudd koster 200 kroner.

- Et kinnbein gror på fire til seks uker. Men ettervirkningene kan være store. Nerveskader, arr, dobbeltsyn og bittfeil er noen av dem, sier Per Skjelbred.

Steng utestedene før

De tre overlegene er ikke i tvil om at tidligere stengetider ved hovedstadens utesteder ville hatt en positiv effekt på gatevolden.

- Jeg holder meg langt unna drosjekøer i sentrum på nattetider. Hvis sønnen min er ute, henter jeg ham, så sant han ønsker det, sier Pillgram-Larsen. Han får bekreftende nikk fra de to andre. Per Skjelbred legger til:

- Alkohol er jeg også meget forsiktig med hvis jeg ferdes ute. Man trenger alle sanser intakte, sier han.

Overlegene er opptatt av at menneskekroppen er mye skjørere enn hva fjernsyns- og videofilmer viser. Spesielt er hodet utsatt, og stump vold mot dette området får svært ofte alvorlige konsekvenser, selv om pasienten overlever.

- Hjernen tåler ikke mye før sentrale deler er ødelagt. Personlighetsforandringer er vanlige etter hodeskader, sier Bjørn Magnæs.

De kaller det en pussighet at straffen for ugjerningen bestemmes ut fra skadeomfanget hos offeret, og ikke selve handlingen.

- Gjør vi leger en god jobb, er vi samtidig med på å redusere straffen for gjerningsmannen. Dette er et tankekors. I USA er det motsatt, der dømmes gjerningsmannen for selve ugjerningen, sier Pillgram-Larsen.

- Døden er et skille juridisk. Ofte er det et kunstig skille, for det hender vi redder mennesker til et liv som ikke lenger er levelig, sier Bjørn Magnæs.

SKUTT: Den unge mannen ble skutt gjennom munnen uten forvarsel, men han overlevde.
SPARKET: Mannen sto i kø foran et utested. Det ble knuffing, og noen sparket han. Slik ble resultatet.