Skyhøye gebyrer

Bankene går med milliardoverskudd mens gebyrene du betaler for å bruke bankene, bare stiger. Gebyrene varierer også enormt fra bank til bank. Sammenlikn din bank med konkurrentene. Mens bankene igjen går med store overskudd, har gebyr på bruk av minibankkort, giro og sjekk gått rett til værs. Forbrukere som vil spare penger på bankgebyrer, må holde seg langt unna sjekker og minibanker utenom åpningstida.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mange banker tar seg nå også godt betalt av kunder som putter minibankkortet i terminalen i åpningstida. Her varierer gebyrene fra seks kroner pr. uttak i BNbank, til null. Det viser en omfattende undersøkelse om banktjenester foretatt av Dine Pengers Rådgivningstjeneste A/S.

Undersøkelsen omfatter alle banker, forsikringsselskap, finansieringsselskap og kredittforetak i Norge.

Enkelte banker belaster kundene sine hardt dersom de tar ut penger i en annen bank enn sin egen. Ankenes Sparebank, Birkenes Sparebank, Drammensbanken, Fokus, Kreditkassen, Narvik Sparebank og Nordlandsbanken tar fem kroner pr. uttak i fremmed bank. Gebyret belastes selv om forbrukerne tar ut penger i bankens åpningstid, ifølge undersøkelsen.

Og om du tar ut penger i en bank som ikke er din egen, risikerer du gebyrsjokk. DnB tar 75 kroner i gebyr for uttak fra annen bank - og du får ikke ta ut mer enn 2500 kroner av gangen.

Store variasjoner

Det er også store variasjoner i bankgebyr på uttak fra minibank etter at banken er stengt. Mens storbanker som DnB, Fokus og Kreditkassen, som har kapret store deler av lønnskontomarkedet, tar fem kroner pr. uttak etter åpningstid, er det mange mindre sparebanker som tilbyr tjenesten gratis. BNbank og Finansbanken som tar seks og fem kroner for minibankuttak, satser ikke på lønnskontokunder. Regnestykket til Dine Pengers Rådgivningstjeneste A/S viser da også at det blir uforholdsmessig dyrt å satse på andre banktjenester enn lån og innskudd i disse bankene. Men lån kan lønne seg. BNbank har de beste lånetilbudene for selveierboliger i Norge, med en effektiv rente på 5,63 innenfor 60 prosent av lånetakst. En prisbevisst kunde har lån og innskudd i en slik bank og lønnskonto i en av de mindre sparebankene.

Bruken av betalingsterminaler i butikkene har økt kraftig. Prisene varierer mellom fem kroner, som det dyreste (Finansbanken) til null. Igjen er det de små sparebankene som ikke tar gebyr på denne tjenesten. Men fortsatt er det mange steder hvor det ennå ikke er mulig å betale med kort.

Dyre sjekker

Den tradisjonelle bankkunden er den som må svi mest når det gjelder bankgebyrer. Prisen på bruk av sjekk har i gjennomsnitt økt med hele 17 prosent på beløp under 1500 kroner. På store sjekker er økningen på svimlende 115 prosent!

Det er heller ikke særlig lurt å betale bankgiroen i skranken. Her varierer prisene mellom 20 og null kroner. De store bankene, som for eksempel Sparebanken Midt-Norge, Fokus, DnB og Kreditkassen tar seg godt betalt, mens småbankene gjerne nøyer seg med to-tre kroner. I noen banker er tjenesten også helt gratis.

Brev- og telegiro er det nye betalingsmiddelet som flere og flere bruker. Noen banker tar seg betalt for porto, mens kostnadene ved telegiro også må innbefatte tellerskritt. Dyreste brevgiro koster 6,20 kroner inklusive porto, mens den høyeste prisen på telegiro er fire kroner. Det laveste gebyret på brev- og telegiro er en krone.

På minibankkort med Visa er det også en prisforskjell på femti prosent mellom billigste og dyreste kort. Kortet koster fra tre hundre til ett hundre og femti kroner.