Skyhøye krav skremmer i vårens lønnsoppgjør

Tariffeksperter spår et usedvanlig bråkete lønnsoppgjør i vår: Store og mektige lønnstakergrupper har allerede varslet skyhøye lønnskrav. Med en høyredominert regjering ved roret er moderasjonsviljen liten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Spesielt vanskelig blir oppgjøret i sykehussektoren: Etter Stoltenberg-regjeringens reform må alle tariffavtalene ved sykehusene lages på nytt.

- Jeg kan vanskelig se at man kan unngå konflikt både i privat og offentlig sektor i år, sier samfunnsforsker og ekspert på lønnsoppgjør Geir Høgsnes.

Han viser til at det kommer mange kostnadskrevende krav fra lønnstakerne og sterke motkrav om fleksibilitet, effektivisering og lokal lønnsdannelse fra arbeidsgiverne, som vekker strid.

Og sykehusene kan i verste fall bli rene slagmarken. I så fall er det igjen pasientene som taper. Hvem som vinner, er mer åpent selv om lønnskravene allerede er skyhøye.

- I offentlig sektor kan alt skje, sier forsker ved Forskningsstiftelsen FAFO, Torgeir Stokke. Han peker på at det er stort press i kommunesektoren, der store lavlønnsgrupper og store grupper med lang utdanning har blitt hengende etter i lønnsutviklingen.

Sykehusreformen som statsminister Jens Stoltenberg og helseminister Tore Tønne presset gjennom mot LOs vilje, innebærer at sykehusene utgjør et nytt, eget tariffområde.

Om lag 40 ulike fagforbund, høytlønte og lavtlønte med høyst ulike prioriteringer, skal forhandle fram både hovedavtale og tariffavtaler. Det kan bli alles kamp mot alle.

Tønne torte ikke?

- Det kan hende at sykehusreformen kan vanskeliggjøre lønnsoppgjøret. Sykehusene er tatt ut av staten og kommunene og gjort til eget tariffområde med egen konfliktadgang. Man har altså rendyrket et tariffområde som har hatt en god del konflikter siden midten av 90-tallet. Det kan være vi bare har sett begynnelsen, med den streiken som pågår nå, sier Stokke, som er forundret over at Tønne ikke gjorde mer for å få orden på denne delen av reformen:

- Enten undervurderte han disse overføringsproblemene, eller så torte han ikke gjøre noe med dem.

Mistillit

Også leder Anders Folkestad i Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon UHO frykter at sykehusreformen er i fare:

- Det er all grunn til å frykte det slik arbeidsgiversiden har opptrådt under sykepleierstreiken. Det kan bli skapt grunnleggende mistillit mellom arbeidsgiverne og den største lønnstakergruppa i sykehusene, sier Folkestad.

Også seniormakroøkonom i DnB, Kyrre Aamdal, aner mye støy i offentlig sektor, og særlig i helsesektoren, i vår. Han peker på at den nye forhandlingsmodellen i sykehusforetakene gir regjeringen mindre direkte innflytelse over lønnsutviklingen. Nå foregår forhandlingene mellom forbundene og arbeidsgivermotparten NAVO.

- Ut av kontroll

- Det kan være en fordel, men også en ulempe. Oppgjøret kan komme mer ut av kontroll. Statsminister Bondevik kan ikke som før ta en telefon til personaldirektøren i en nattlig meklingstime for å få en løsning. Nå er det sykehusenes budsjettrammer som avgjør. NAVOs forhandlingsstyrke blir viktig, sier Aamdal.

Mens sykepleiere, sosionomer og politi allerede har meldt inn skyhøye lønnskrav, har arbeidsgiverne i stat og kommune varslet motkrav om mer markedsstyrt og lokalt fastsatt lønn.

Mens ekspertene spår konflikt i offentlig sektor, tror de på et roligere oppgjør i private bedrifter denne gang.

- Lønnsoppgjøret i privat sektor trenger ikke nødvendigvis å bli veldig dramatisk. Konkurranseutsatt virksomhet har vanskeligheter, og det virker som forståelsen for dette er ganske stor blant de ansatte. Men også her finnes det grupper av lavtlønte, sier Aamdal.

<B>FIRE UKER MED STREIK:</B> Lønnsoppgjøret blir spesielt vanskelig i sykehussektoren, tror ekspertene - etter Stoltenberg- regjeringens reform må nemlig alle tariffavtaler ved sykehusene lages på nytt. Norsk Sykepleierforbund og leder Bente Slaatten (t.h.) streiker nå på fjerde uka.