Skyhøye lønnskrav fra 300.000 LO-medlemmer

De største og mektigste forbundene i LO, Norsk Tjenestemannslag og Norsk Kommuneforbund bryter med LOs moderasjonslinje og krever mer i lønnsøkning enn de 3,5 prosentene som LO har blitt enig med arbeidsgiverne og regjeringen om i det såkalte Arntsen-utvalget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Av ERNST LARSEN

I dag presenterer de to store forbundene kravene på vegne av sine 300.000 medlemmer i offentlig sektor.

Forhandlingsleder Margrethe Mortensen i Norsk Kommuneforbund bekrefter overfor VG at de vil kreve mer.

- Ja, vi har kommet til at rammen på rundt 3,5 prosent som partene var enige om i Arntsen-utvalget, ikke holder. Vi vil ha mer, sier Mortensen. I dag sitter hun og forbundsstyret sammen med tillitsmenn fra hele landet i tariffkonferanse i Oslo.

Også det største LO-forbundet i Staten, Norsk Tjenestemannslag (NTL), vil ha en ekstra pott. NTL-leder Turid Lilleheie sier til NRK at det er de store lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor de vil til livs.

De nye kravene fra de to store og mektige forbundene kan bety full sprekk i den nasjonale moderasjonsenigheten som har rådet i to år.

Nyvalgt leder Morten Øye i LO Stat, hvor NTL er tilsluttet, varsler at det tradisjonelle tariffsamarbeidet med Norsk Lærerlag kan bli satt til side i årets tariffoppgjør. Hvis det skjer, må lærerne kjempe for sine høye lønnskrav uten LO i ryggen, skriver Dagsavisen.

De to organisasjonene har siden 1980-tallet hatt en samarbeidsavtale som blant annet har ført til felles utforming av krav og strategi i lønns- og tarifforhandlingene. Øye ser store problemer med å tilpasse Lærerlagets friske krav om 35.000 til 40.000 kroner i lønnstillegg de neste to årene. Men nå har altså Norsk Tjenestemannslag varslet at de kaster seg på lønnskarusellen sammen med lærerne.

8. februar arrangerer LO sin årlige tariffkonferanse i Oslo, og det er da LO-forbundene skal prøve å enes om felles krav.