Skylder på etterfølgerne

Tidligere samferdselsminster Kjell Opseth legger skylda for Gardermobanens fadeser på sine etterfølgere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag startet Stortingets åpne høring om Gardermo-utbyggingen. På forhånd var det knyttet mye spenning til utspørringen av Kjell Opseth (Ap), som var samferdselsminister fra 1990 til 1996.

I løpet av de to timene Opseth satt på «tiltalebenken» ville han hverken gå med på at han hadde holdt tilbake informasjon for Stortinget, eller ta skylda for kostnadssprekken til Gardermobanen.

Bussen ødela regnestykket

Under Opseth lovde samferdselsdepartementet at banen skulle ta mesteparten av trafikken til Gardermoen, ja banen skulle faktisk gå med overskudd. Mydske-utvalget, som leverte sin rapport i høst, slo derimot fast at banen aldri ville blitt løsnnom, selv om milliardoverskridelsene ble unngått.

- Det var ikke meningen at bussen skulle gå parallelt med toget, sa Opseth. Han mente at vedtaket i 1997 om å åpne for buss til Gardermoen må bære mye av skylda, sammen med det faktum at driftsutgiftene har blitt mye høyere enn antatt.

Opseth mente videre at det er for tidlig å felle noen dom over Gardermobanen, og viste til at banen har hatt en trafikkandel på opptil 50 prosent.

- Burde tettet først

Heller ikke overskridelsene knyttet til Romeriksporten vill Opseth ta skylden for.

Ba byråkratene «ligge lavt»
Ba byråkratene «ligge lavt» Vis mer

- Det er en kjent sak at det er langt raskere og billigere å forhåndsettet en tunnel enn å gjøre det i etterkant. Hadde jeg fått valget mellom å forhåndstette tunnellen, selv om det ville betydd en utsettelse av åpningsdatoen, eller å gå i gang uten tetting og den usikkerheten det ville medført, ville jeg valgt forhåndstetting.

- Brevet uten betydning

I likhet med sin forgjenger Lars Gunnar Lie, som svarte for komiteen tidligere i dag, benektet Opseth at samferdselsdepartementet holdt tilbake informasjon for Stortinget om værsituasjonen på Gardermoen. Det famøse ikke-brevet av 15. mars 1990, som aldri ble sendt fra Luftfartsverket til departementet, fikk Opseth først vite om etter å ha sittet en stund i statsrådstaburetten.

- Jeg antar at Luftfartsverket ikke sendte rapporten til departementet fordi de mente at rapporten ikke inneholdt noe nytt, sa Opseth under dagens høring. Han mente Stortinget hadde fått «all relevant informasjon».

- Hva har en statsråd å tjene på å holde tilbake opplysninger? Ingenting. En statsråd som gjør det lever utrygt.

Ny høring?

Men nå kan det gå mot en ny runde i høringsstolen for Opseth.

– Jeg ser ikke bort fra at Kjell Opseth blir kalt inn til ny høring. Han svarte godt for seg i dag, men ber oss hele veien spørre embetsverket om forklaringen på flere sentrale spørsmål, sa kontroll- og konstitusjonskomiteens sekretær Svein Ludvigsen (H) til Nettavisen etter høringen.