Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

«Skyldig»? «Ikke skyldig»?

Klokka ti i dag møter Slobodan Milosevic sin dommer. Med ren samvittighet, ifølge forsvarerne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I DAG SKAL JUGOSLAVIAS ekspresident Slobodan Milosevic for første gang møte opp i rettssalen der han skal stå til rette for sine krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Etter at tiltalen er opplest i rettssal nummer en klokka ti, vil Milosevic måtte svare på om han er skyldig eller ikke skyldig i at hundrevis av kosovoalbanere er drept. I at store folkegrupper ble fordrevet, at privat eiendom ble plyndret og i at folkegrupper ble diskriminert på bakgrunn av etnisk opprinnelse. Milosevic selv nekter å godta FNs krigsforbryterdomstol som en lovlig myndighet, og mener at utleveringen til Haag var kidnapping.

Slobodan Milosevic, daværende president i Serbia, ble krevd utlevert til domstolen i Haag allerede for to år siden. I januar i år ble en ny arrestordre sendt fra domstolen, med krav om at alle land bidro til at Milosevic ble stilt for retten. Først i forrige uke ga jugoslaviske myndigheter etter for det internasjonale presset, og Milosevic ble hentet ut med NATO-helikopter og fraktet til fengselet i Haag.

Etterforskningen har pågått aktivt ved domstolen siden 1995. Vestlige etterretningstjenester og profesjonelle etterretningseksperter er knyttet til domstolens egen etterforskningsgruppe. I arkivene i Haag ligger det millioner av dokumenter som er gransket og som danner grunnlaget i saken mot den tidligere statslederen.

KRIGSADVOKAT TERJE LUND har tidligere arbeidet som etterforsker for krigsforbryterdomstolen som en del av FNs ekspertkommisjon.

- Etterforskningsprosessen blir veldig annerledes enn i en vanlig kriminalsak. Når en politimann finner et lik med et kulehull i bakhodet, er det liten tvil om at det er mord. Når disse etterforskerne finner et lik med et kulehull i bakhodet, må de spørre seg om det er mord, om personen er truffet av en splint, om dette er en sivil terrorist eller kanskje en som har flyktet etter anrop fra soldater. I disse sakene er det alltid en forhistorie, sier han.

Tiltalen

  • På systematisk og omfattende måte å ha tatt initiativ til og ledet gjennomføringen av massedrap på sivile.
  • For å ha tatt initiativ til, planlagt og gjennomført deportasjonen av minst 740000 kosovoalbanere, en forbrytelse mot menneskeheten.

  • For å ha gjennomført en omfattende kampanje med diskriminering av mennesker på grunnlag av deres politiske overbevisning, rase eller religiøse tro. Begrunnelsen for dette punktet ligger i bølgen av terror, drap og fordrivelse som kosovoalbanerne ble utsatt for systematisk og over hele Kosovo-provinsen.Tiltalen omfatter perioden fra januar til 20. juni 1999.

Blant etterforskerne i domstolens eget team er det hentet inn spesialister fra FBI og erfarne politifolk fra hele verden. De går gjennom dokumenter og avhører vitner og ofre.

- Disse jobber tett sammen med juridiske folkerettseksperter som gir fortløpende råd i forhold til hvilke spor som skal følges. Det avgjørende er om det er en forbrytelse eller en lovlig krigshandling, forklarer Lund.

- Det ledende prinsippet for krigsforbryterdomstolens etterforskere er at vi bare konsentrerer oss om de sakene vi vil vinne. Det er så enormt mange overgrep å velge mellom, så når siktelsen tas ut, er det bare de sakene der det ikke finnes tvil, som er med, sier han.

Lund antar at flere hundre personer har deltatt aktivt i etterforskningen som ledet fram mot tiltalen mot Milosevic.

SIKTELSEN GJALDT I FØRSTE omgang krigen i Kosovo i 1998- 99. Fredag ble det klart at siktelsen er utvidet til å inkludere krigsforbrytelser fra Bosnia og Kosovo tidligere på 90-tallet. Sjefanklager Carla del Ponte har uttalt at hun vil utvide anklagen til å inkludere «alle krigsforbrytelser han har begått eller har gitt ordre til på Balkan fra 1991». Ponte har beskrevet dagens rettsmøte som et rutineavhør. Først etter rettsmøtet vil det bli laget en tidsplan for videre rettssak, i et møte mellom del Ponte og Milosevic. Det er antatt at rettssaken vil trekke ut i tid, kanskje over år.

Rettsmøtet i dag markerer begynnelsen på prosessen, men det vil ta måneder før selve rettssaken kan begynne. Uthalingen av rettssaken mener Lund er politisk taktikk fra domstolens side.

- De sender et signal om at «nå har vi ham!» og håper at det kan føre til at flere generaler og offiserer vil komme med sine historier, mot immunitet. Dette er en politisk prosess for å få tidligere Jugoslavia til frivillig å utlevere sine tiltalte.

- Det er ikke så lett å bruke KFOR-styrkene hver gang det skal hentes inn vitner eller ettersøkte, legger han til.

UNDER ETTERFORSKNINGEN av Milosevic i Serbia, hadde han et team på ti advokater som representerte ham underveis. Dette teamet vil være sentralt når rettssaken begynner for alvor. Det er spekulert på hvilken strategi som blir valgt fra Milosevics side. Det er blant annet antatt at han vil nekte å godta en dommer fra et NATO-land, men vil insistere på en dommer fra Kina eller Russland. Milosevic har flere ganger erklært at alt han har gjort skjedde i det serbiske folks navn, og at han ville gjort det samme om igjen.

Det avgjørende for rettssaken er om anklageren klarer å bevise at Milosevic beordret eller godkjente drapene og den etniske rensingen, eller at han visste om det og unnlot å stoppe det.

Norge er et av sju land som har avtale med domstolen i Haag om å ta imot dømte krigsforbrytere, det er derfor en mulighet for at Milosevic skal sone i Norge. Justisdepartementet har foreløpig ikke vurdert dette.

- Det har vi ikke tenkt på ennå. Uansett vil det ta flere år før det foreligger en rettskraftig dom, kanskje 3- 4 år, så vi avventer den vurderingen til det eventuelt kommer en henvendelse fra domstolen, sier ekspedisjonssjef i Justisdepartementet, Erik Lønn Isaksen. I utgangspunktet mener han norske fengsler er uegnet.

- Vi er for små til å ha den nødvendige sikkerheten som trengs for å oppbevare de største krigsforbryterne.

Uansett er det lang tid til den beslutningen skal tas. I mellomtida sitter Milosevic på sin enecelle, isolert fra de andre innsatte, med to voktere som hele tida passer på at han ikke skal ta livet av seg. Fallet har vært langt for Jugoslavias sterke mann.

MÅ STÅ TIL ANSVAR: Slobodan Milosevics oppggjør med fortida begynner i dag.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling